Nåde!

Glatt og smektende fra utgått rocker.

CD: Det er lenge siden «Maggie Mae» og Rod Stewarts storhetstid som vokalist. Nå har den gamle mod-helten fått frisøren til å sakse ned hockeysveisen og skredderen til å sy ham en aftendress, mens blomsterhandleren har levert den hvite nelliken i knapphullet.

Dette er oppfølgeren til fjorårets «The Great American Songbook», altså volum to av en serie som det er å håpe blir så kort som mulig. Å høre denne plata er som å få servert fjorten porsjoner fløtepudding på rad, et par av porsjonene tilføyd en uinspirert kremtopp med sangerne Cher, Lisa Ekdahl og Queen Latifah. Rod Stewart som cocktailsanger er ikke annet enn en litt femi crooner, nesten hele veien forsøkt druknet i ekte og falske strykere. Frank Sinatra hadde gode nerver, men hadde han hørt dette, ville nok selv han fått et kraftig sammenbrudd og bedt om nåde.