FANGESLEPP: Ei mor sitter og venter utenfor sikkerhetsfengselet i Silivri, landets største, som ligger 80 kilometer vest for Istanbul. Hun venter på sønnen som er blant de rundt 38 000 fengslede som skal slippes ut på vilkår i første omgang. Tyrkia må gjøre plass i fengslene til de titusener som er mistenkt for å ha deltatt i kupp-forsøket i forrige måned. Foto: AP / NTB Scanpix / Thanassis Stavrakis
FANGESLEPP: Ei mor sitter og venter utenfor sikkerhetsfengselet i Silivri, landets største, som ligger 80 kilometer vest for Istanbul. Hun venter på sønnen som er blant de rundt 38 000 fengslede som skal slippes ut på vilkår i første omgang. Tyrkia må gjøre plass i fengslene til de titusener som er mistenkt for å ha deltatt i kupp-forsøket i forrige måned. Foto: AP / NTB Scanpix / Thanassis StavrakisVis mer

Nådig Erdogan må rydde fengslene

Tyrkia rydder fengslene for titusenvis av andre fanger for å få plass til alle de arresterte etter det mislykte kupp-forsøket. Det kalles en fengselsreform, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Onsdag begynte tyrkiske fengsler å løslate 38 000 fanger som et ledd i en fengselsreform, som samme dag var vedtatt ved dekret i henhold til unntakslovene. Unntakstilstanden ble erklært etter det mislykkede militære kuppet 15. juli. I etterkant av kupp-forsøket er drøyt 23 000 personer arrestert, ifølge et anslag fra nyhetsbyrået AFP. De mistenkes for å være tilhengere av den muslimske predikanten Fethullah Gülen, som av president Recep Tayyip Erdogan anklages for å ha stått bak sammensvergelsen.

Men 38 000 fanger er bare første pulje. Så mange som 93 000 fengslede kan etterhvert slippe ut etter denne reformen. Justisminister Bekir Bozdag kunngjorde reformen gjennom ikke mindre enn 19 kvitringer i sosiale media. Denne formen for offisielle meddelelser er en smule pussig, ettersom president Erdogan gjentatte ganger har kalt sosiale media for verktøy som brukes til å undergrave staten. Flere ganger har de vært stengt i Tyrkia i spente og urolige politiske øyeblikk. Det skjedde blant annet under demonstrasjonene mot Erdogan i Gezi-parken ved Taksim-torget i Istanbul i 2013.

Å løslate 93 000 fanger innebærer å tømme fengslene for 43,6 prosent av alle landets innsatte. 16. august satt det 213 499 personer i tyrkiske fengsler, etter en oversikt fra Justisdepartementet, melder nyhetsbyrået Aanadolu. Dette er fra før av 26 000 flere enn fengslene egentlig har plass til.

Derfor er dette litt av en ryddesjau. De som løslates må ha sonet minst halve straffen for å bli løslatt. Tidligere var kravet minst to tredeler. Fanger med dommer på opptil to års fengsel kan prøveløslates.

Reformen er ikke et amnesti, understreker justisministeren. Reformen gjelder ikke de som er dømt for terrorisme, drap, vold eller seksuelle overgrep. Og dette gjelder ikke noen som er arrestert i forbindelse med kupp-forsøket, som enkelte nyhetsmedia feilaktig har meldt.

Med dette viser president Erdogan hva som nå er det viktigste, nemlig å få de mistenkte deltakerne i kupp-forsøket dømt og fengslet. Da får heller småforbrytere slippe ut. Det er opplagt naturlig. Men mange kritiske røster i Tyrkia og i Europa ellers mistenker Erdogan for å være på politisk heksejakt mot alle sine politiske motstandere, også langt utenfor kupp-makernes rekker.

De omfattende utrenskningene blant dommere, statsadvokater og politifolk har også fått mange til å spørre om rettsvesenet i det hele tatt er i stand til å kunne etterforske, tiltale og dømme alle de mistenkte. Erdogan mener tilhengerne av Gülen har forsøkt å undergrave staten innenfra, blant annet i rettsvesenet.

Litt pussig tegnes det i noen tyrkiske media et bilde av en nådig Erdogan, som med denne fengselsreformen tilgir angrende syndere. Det ser nesten ut som han vinner nye velgere blant de løslatte også. Statsdrevne Anadolu har vært på plass utenfor landets største fengsel, Silivri, vest for Istanbul. Der møtte journalisten den løslatte Turgay Aydin.

- Jeg er virkelig lykkelig for å bli løslatt fra fengselet. Jeg ventet meg ingenting som dette. Jeg takker president Recep Tayyip Erdogan. Jeg har kommet til fornuft. Etter dette vil jeg prøve å bli en bedre og reinere person, uttalte den løslatte Aydin.

Men for Gülen, som Tyrkia kjemper om å få utlevert fra USA, venter ingen nåde. En statsadvokat i fylket Usak, vest i Lilleasia, har lagt fram den første formelle tiltalen mot Gülen. Etterforskerne har holdt på i 11 måneder, og anklagen har dreid seg om undergraving av staten. Nå lyder anklagen også på å organisere ei væpnet terroristisk gruppe for å gjennomføre statskupp, oppheve grunnloven og forsøk på å drepe Erdogan 15. juli.

Tiltalen er på 2 257 sider. Straffepåstanden er to ganger livsvarig pluss 1 900 års fengsel for Gülen. 111 personer er tiltalt, og 13 av disse er allerede fengslet, melder Anadolu.

Imens fortsetter utrenskningene i alle deler av samfunnet. Det er ingen gitt å si hvor dette vil ende, og det store spørsmålet er hvordan rettsoppgjøret blir. Utlandet følger med, i uro og spenning. Forholdet til USA er spent på grunn av kravet om utlevering av Gülen. Og Tyrkia er samtidig i krig i Syria og mot det forbudte Kurdistans Arbeiderparti (PKK) på hjemmebane. Erdogan er i strid på alle kanter, men han vekker jubel i fengslene.