Nær parodien

Musikken griper tak, som skikkelig scenemusikk, i Knut Vaages omforming av Jon Fosses teatertekst til kammeropera. Men det går så forferdelig galt når sangerne setter inn.

Slik strander Ultimas og Opera Vests satsing på en ny og norsk opera.

Det er ikke så vanskelig å se - eller snarere høre - hva som skurrer. Sangstilen er for høy til å treffe den lavmælte patosen i teksten.

Knut Vaages valg av ekspresjonistisk svungne og frie atonale melodilinjer stiller det monotone i Jon Fosses tekst i grell relieff.

Scenisk katastrofe

Vaage har flyttet alle undertonene over i den flott komponerte instrumentalsatsen, med raske skift, dramatiske vendinger og nyanserte utbroderinger. Ikke minst derfor blir sangerne stående igjen med høyttravende repetisjoner av trivialiteter. Tømt for sin egen språklige rytme ender teksten som sin egen, ufrivillige parodi, med sangere henvist til å kverne på formuleringer om «nokon, nokon, nokon kjem, kjem, kjem til å komme, komme», eller «bestemor, bestemor budde, budde, bestemor budde her», foruten det evinnelige «havet, havet».

Ikke kommer regi eller scenografi dem til hjelp, heller. Kystlandskapets golde tomhet er karikert som en dårlig barnetegning, figurene er skåret ut i papp som 50-talls pastisjer. Eventuelle ideer om virkningsfull stilisering er forblitt inni scenografi- og kostymeansvarlig Simon Banhams hode.

Og Michael McCarthys regi er nær en katastrofe.

Slik utleveres for eksempel Lars Fossers «Han» til sine egne ubehjelpeligheter og får rollen til å framstå som en katalog over klisjeer. Det er som om det smitter over på det sanglige også, som ligger i stabilt forte, uten nyanser.

Gode musikere

De andre to medvirkende, «Hun» (Siri Torjesen) og «Mannen» (Nils Harald Sødal), drar veksler på sitt eget talent og klarer seg bedre. Men det er ikke nok til å redde helhetsinntrykket.

Til gjengjeld klinger BIT 20-ensemblet briljant under Ingar Bergby, med hver av musikernes konsentrerte innsats som det scenisk mest nærværende i hele forestillingen.

Dir.: Ingar Bergby.

PÅ FLUKT: Lars Fosser som «Han» og Siri Torjesen som «Hun» i Lars Vaages omkomponering av Jon Fosses teatertekst til opera, på Ultima-festivalens første dag.