Nærbilder i neonlys

Søtt, men grunt fra amerikanske barer og landeveier.

FILM: FBI-agent Cooper elsket å spise dem i «Twin Peaks», hovedpersonen i «Waitress» elsket å lage dem, mens Jason Biggs i «American Pie» forsøkte å elske med en. Amerikanerne er svært glade i pai, og i «The Blueberry Nights» er det blåbærvarianten som står i sentrum. Den blir her et symbol på at lykken kan ligge og vente like under nesen på en, det tar bare litt tid å skjønne det. Som Dorothy, ungjenta i «Trollmannen fra Oz», sier: «Hvis jeg noen gang søker lykken igjen, trenger jeg ikke dra lenger enn til min egen bakgård. There’s no place like home…»

Vakkert

New York-jenta Elizabeth (Norah Jones) reiser ikke Over the Rainbow. Etter å ha blitt dumpet av kjæresten, snubler hun innom en café drevet av en usedvanlig kjekk og ekstremt sympatisk fyr (Jude Law), som serverer henne store mengder blåbærpai og enda større mengder sympati. Men, akk, hun skjønner ikke sitt eget beste. Blind av kjærlighetssorg, tar hun med seg sitt knuste hjerte og reiser til Las Vegas. På veien møter hun – i likhet med Dorothy – diverse typer, som alle kommer til en slags ny erkjennelse etter å ha truffet den unge newyorkeren. De neonopplyste barinteriørene langs den amerikanske landeveien blir en moderne versjon av det gamle technicolor-fargede eventyrlandet Oz. Fotograf Darius Khondji nærmest maler fram nærbilder tatt med telelinse av vakre ansikter, med uskarpe røde, blå og gylne neonskilt i bakgrunnen.

Grunn sak

«My Blueberry Nights» er den første amerikanske filmen til Hong Kong-baserte Wong Kar Wai. Han har tidligere fått mye ros for filmer som «Happy Together», «In the Mood for Love» og «2046». I lys av disse blir årets film overraskende grunn. Noen mener jazzpopstjernen Norah Jones, i sin debutrolle, har mesteparten av skylden for det. Det blir for enkelt. Du skal være en veldig god skuespiller for å få dialog som dette til å bli troverdig. Et eksempel: Han (fisker opp et etterlatt nøkkelknippe fra en krukke): – Dette er nøklene til et ungt par som trodde de skulle tilbringe livet sammen. Hun: – Hva skjedde? Han: – Livet skjedde … Ohmygod! som de sier over there.