Nærgående

Endelig er den her, Leif Ove Andsnes' og Ian Bostridges versjon av Schuberts store sangsyklus «Winterreise».

CD: Og den er akkurat så full av død og kjærlighet, av det forsmådde slaget, som vi kunne håpe på.

Det dreier seg om nærgående musikk, og utøverne legger ingen dempere imellom.

Det er som om den tynne hinna mellom kunst og liv, den vi forliter oss på så ofte, truer med å briste.

Intens

Bostridge har aldri vært bedre. De intense nærværet i tenorstemmen hans har erobret et trøkk som gir en intensitet uten sidestykke, samtidig som hans utrolig gode tekstuttale er intakt. Her teller hvert ord, og klangen av hvert ord; Bostridge er ikke ute av fokus et øyeblikk.

Det skaper et nærvær som beveger seg på bristepunktet.

Det er her Andsnes' klaverspill kommer inn og forløser. For midt i sangsyklusens desperasjon og håpløshet, der varmen i en tåre som renner er det eneste som mildner en natur som er gått i frost, bringer Andsnes inn et spill fylt av liv.

Livgivende

Det bugner i klaveret, ikke på noen måte som demper uttrykket, men som bringer bevegelse og liv inn i det, og som bæres oppe av en musikalsk forståelse av de helt sjeldne.

Det er som om vi skulle ha forsverget at det var mulig med en så nærgående musikalsk vinterreise. Men nå er den altså her, bare hør!