Næringslivet er blitt så bortskjemt at de betrakter staten som en senil tante

Staten som eier har et politisk og moralsk ansvar. Det er kamp om kontrollen.

Kommentar

Det foregår for tida en beinhard maktkamp mellom næringslivet og Stortinget. Flere tidligere betrodde toppledere i landets største selskaper, som Statoil, Hydro og Aker, har rykket ut mot Kontrollkomiteens undersøkelser i saker hvor statlige eierinteresser står på spill. Anledningen er fredagens høring om korrupsjon i Vimpelcom, hvor Telenor er storeier.

At næringslivet misliker å bli kikket i kortene, er ingen nyhet. Heller ikke at næringslivstopper mener statens eierskap bør håndteres bak lukkete dører i departementet, lengst mulig unna folkevalgte med moralske anfektelser. Deres plutselige omtanke for minoritetsaksjonærer, må jeg si er rørende.

Men næringslivstoppene angriper nå Stortingets viktigste kontrollfunksjon. De stiller spørsmål ved kontrollkomiteens legitimitet og går løs på en helt sentral demokratisk funksjon med lite annet i hendene enn børsreglementet.

Les også: Kontrollkomiteen har fått nok: Varsler full gjennomlufting av statlig eierskap.

Kritikken er alvorlig og bør ryste Stortinget. Den handler om hvordan statens eierskap skal forvaltes og i hvilken grad eierne, det vil si velgerne, skal ha innflytelse.

Likevel prøver man å skjule alvoret ved å politisere anklagene og peke ut komiteens leder, Martin Kolberg (Ap), som en slags egenrådig korsfarer som tiltar seg makt han ikke har.

Samtlige partier står bak vedtaket om høring for å finne ut hva statsråden har foretatt seg i saken om Telenor og Vimpelcom. Enten er kritikerne pinlig dårlig informert, eller så snakker de mot bedre vitende.

Det siste er selvfølgelig tilfellet. Det hadde jo ikke tatt seg ut om toppledere hadde angrepet Stortinget, inkludert regjeringspartiene, og dermed avslørt at det her er snakk om en stor interessekonflikt. Den eneste som ikke skjønner den dimensjonen er forunderlig nok tankesmia Agenda, som er blitt en nyttig idiot i debatten.

Kritikken handler ikke om kontrollkomiteens virke eller vurdering, men om hvordan staten forvalter sine eierskapsinteresser.

Statlig eierskap i Norge har stort sett vært et enormt gode for næringslivet og investorer i selskaper hvor staten er eier. Selskapene har vært solide lokomotiver i økonomien og på børsen. De har ekspandert internasjonalt i korrupte regimer uten at noen har bremset, tvert om hyllet ukritisk, de har blitt promotert, dyrket og hegnet om som nasjonens flaggskip med kongefamilien i spissen, og toppledere har ledd hele veien til banken hver gang allmuen raser over ublu lønninger.

Les også: Statlig tilsyn ga råd til Myanmars generaler - på bestilling fra Telenor.

Livet med statlige eiere er rett og slett utrolig behagelig. For lederne, for det private næringsliv, for norsk økonomi. Næringslivet er blitt så bortskjemt at de betrakter staten som en senil tante de har parkert i styret og forteller halvsannheter når hun spør.

Det er ikke rart de synes kontrollkomiteen er plagsom og gjør alt for å kneble den.

Kritikken fremsatt i Dagens Næringsliv denne uka er oppsiktsvekkende fri for refleksjoner om hvordan korrupsjon skjer og hvordan det kan bekjempes, desto mer full av børsreglement og corporate governance, som om det er løsrevet fra resten av samfunnet.

Det er ikke det. Jeg tror rett og slett ikke at næringslivet er så mot korrupsjon som de vil ha det til. Da hadde det blitt varslet, håndtert og stoppet på en mer effektivt måte. Da hadde ikke toppledere i næringslivet vært mer opptatt av å kneble kontrollkomiteen enn å rydde opp.

Dette er en reell maktkamp om politisk styring. I Norge later vi som den ikke foregår, fordi statlig eierskap og næringsliv er så sammenblandet. Staten har de siste årene oppført seg så ydmykt at den nesten ikke er synlig. Næringsministeren kaller folk inn på teppet, men det får ingen konsekvenser at de lyver for henne.

Kontrollkomiteen har derimot satt en støkk i dem. De har hatt full kontroll på ministeren og departementet, men nå er det plutselig en komite som tar kontroll over ministerens avmakt.

Hvorfor skal staten fortsette å eie i Telenor, Statoil, DnB? Det er gode argumenter mot, men de kommer som oftest ikke fra næringslivet. De kommer fra velgere som mener staten skal ha andre mål enn bunnlinjen, og at man gjennom eierskapet legitimerer virksomhet som verken er moralsk eller politisk akseptabelt, for eksempel korrupsjon som nå er temaet i fredagens høring. Staten som eier må tåle mer enn aksjonærenes bifall og påtalemyndighetens henleggelse.

Stortinget skal stille statsråden til ansvar. Men det er til syvende og sist vi som velgere som må være med å sette grenser for statens eierskap. Næringslivstoppene har virkelig misforstått maktbalansen om de tror de kan true Stortinget på plass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.