Næringslivets jente

I Bergen går de stadig nye veier. Nå sponser de en lesbisk pønker.

HEIDI MARIE Vestrheim (26). En folk-inspirert visesanger, med eget plateselskap og full kontroll over egen karriere. Det lukter veldig Ani diFranco, dette her?

- Ja. Eller Ephemera. Det er en deilig følelse å eie din egen mastertape. Og så er det fint å bare ha tre personer å forholde seg til underveis.

Det er ikke så merkelig at Heidi Marie er lei av platebransjens storfisker. Som en av frontfigurene i gruppa Atakama, opplevde hun å få platekontrakt i rekordfart etter By:larm i Bergen for snart fire år siden. Det funky elektronikabandet var en stor satsning på EMI da de platedebuterte. Men rett før plate nummer to skulle slippes på markedet, fikk de sparken av selskapet.

- AKKURAT IDET vi fikk beskjeden, var det nesten en lettelse, for det hadde vært så mange utsettelser og og skuffelser hele veien. Plutselig fikk vi litt mer frihet til å drive med soloprosjekter. Men det var selvsagt kjipt, også. Jeg synes den andre Atakama-skiva er bedre enn den første, og jeg tror de neste platene ville blitt enda bedre. Det har lenge vært vanskelige tider i platebransjen, og det er mange som mister jobben. Men det blir jo litt feil å skylde på World Trade Center i all evighet, smiler Heidi Marie.

Etter at Atakama ble lagt på is har gruppas andre vokalist, Therese Vadem, gjort stor suksess med elektronikaduoen Ugress. Nå er det Heidi Maries tur. Hun slipper debut-EP\'en «Pigs» denne uka.

- Ideen til tittelsporet fikk jeg på en reise til Cuba. Vi var hjemme hos en cubansk familie som hadde griser inne i huset. De vandret omkring på kjøkkenet. Men jeg la merke til at mange av de vestlige turistene også oppførte seg som griser der nede. Sangen handler om at det finnes griser i ulike former.

Singelen «Rings» har blitt spilt på flere radiokanaler i høst, men foreløpig ikke på Petre.

- Da jeg ringte dem fortalte de at Lene Marlin hadde fått den ledige plassen på lista.

Bergens Tidende lot seg imidlertid imponere. De ga plata en 5\'er på terningen, og skrev at «Rings» var «så forfriskende og original at en må tilbake til åttitallet (Tracy Thorn eller Weekend) for å finne dens like.»

DE HOTELLANSATTE på Radisson SAS er også med i fan-klubben. Hotellkjeden har sponset henne med 30 000 kroner og gratis hotellovernattninger i forbindelse med spillejobber. Tilbake får de vakker visesang på sine interne arrangementer.

- Byens næringsliv er på offensiven når det gjelder kultursponsing. Før var det bare store institusjoner som Festspillene, Harmonien og Nattjazzen som fikk penger, men nå sprer det seg litt mer. I Sverige er musikk den nest største eksportvaren, og det er sånt språk næringslivsfolk skjønner. De har jo fått med seg hvor bra det har gått med artister som Sondre Lerche og Röyksopp.

Også kommunen og det lokale vannhullet Øvreviken Pub på Øystese har også bidratt med sponsorkroner.

Da Heidi Marie spilte en releasekonsert der, solgte hun 57 Ep\'er. Og det på en pub som ikke har plass til flere enn femti gjester.

- Sånt gjør meg litt stolt. Folk i hjembygda er veldig flinke til å støtte opp.

DEN FØRSTE STORE FORELSKELSEN opplevde Heidi Marie i andre klasse på gymnaset. Da skrev hun sin første låt.

- Fortell!

- Hun het Kristin og var utvekslingsstudent fra USA. Hun likte Indigo Girls, Ani Di Franco og Tori Amos og jeg ble kjempeforelsket! Vi var 17 år og levde oss helt inn i vår egen verden, som besto av astrologi, drømmetydning, røkelse og sånne ting.

Heidi Marie skrev historien om sin første kjæreste i antologien «Barfot», som kom ut i fjor. Når du ser henne forventer du kanskje å høre en typisk historie om hvor grusomt det er å være en ung lesbisk skinhead i en bitteliten bygd på Vestlandet. Men Heidi Marie hadde det fint i Hardanger.

- Det er mye opp til deg selv hvor aktiv du klarer å være på et så lite sted. På Øystese kan du velge mellom kristent kor eller revy. Jeg valgte revy, og var med i en fin teatergruppe.

Da hun flyttet til Bergen etter gymnaset fortsatte hun å spille teater. I fjor var hun med å sette opp det spesielle stykket «Cunts going knowhere», sammen med bl.a. forfatter og musiker Pedro Carmona-Alvarez. Forestillingen handlet om kjærlighet og seksualitet. Eller som Heidi Marie sa til BT den gang; «Hjertet er en del av kroppen og vi vil at det skal være rent og flott, men samtidig vil kroppen pule seg frem til den rette. Det blir en konflikt mellom hjertet og kroppen.»

Carmona-Alvarez spiller på «Pigs». Det gjør også musikere fra bergensband som Real Ones, Poor Rich Ones og Sgt. Petter. For i det bergenske musikkmiljøet er folk like snille og hjelpsomme som alltid. Produsent og bassist er den legendariske bergensmusikeren Eirik «Pytten» Hundvin, som Heidi Marie ble kjent med da hun jobbet på Garage sammen med hans mer kjente datter Mia.

- Jeg er så glad jeg jobber med ham! Jeg har kjent Pytten i mange år og jeg føler meg veldig trygg i studio.

ETTER Å HA GJORT noen spillejobber i forbindelse med plateslippet, skal Heidi Marie tilbake i studio og spille inn et helt album. Plata skal etter planen komme i februar på hennes eget Bluebox Records.

- Du må vel spille inn en video også, nå som «Svisj» og «ZTV» har blitt så populære?

- Ja, det skal jeg. For som kompisen min sa forleden; «når Mari Boine har laget en video som består av en masse samer som løper rundt på vidda, da kan alle lage video.»

Heidi Marie Vestrheim spiller på Smuget i Oslo i kveld.

SKINHEAD: Nei, det er ikke Sinead O\'Connor. Det er Heidi Marie Vestrheim fra Øystese i Hardanger, som i høst varmet opp for Ephemera på deres høstturné.