- Nærmere hverandre

Eventyret a-ha kan komme til å vare i mange år ennå.

LONDON (Dagbladet): -  Det ligger an til at a-ha varer i alle fall fram til jul! fleipet Magne Furuholmen da Dagbladet møtte ham og Paul Waaktaar-Savoy i går - dagen etter den vellykkede konserten på et utsolgt Wembley Arena i London.

Hakket mer alvorlig enn kompisen sier Paul:

-  Det er en lettere og mer inspirerende atmosfære i bandet nå. Vi jobber med ulike ting underveis på denne turneen som det kan komme bra ting ut av.

Lovende framtid

-  Dere har eksistert i tjue år, i alle fall på papiret. Ser du for deg a-ha som en framtidig norsk utgave av Rolling Stones?

-  Stones er «company», svarer Paul. Og uten å si noe mer, indikerer han at a-ha ikke lar seg diktere av kommersielle behov.

-  At vi har kontrakt med Universal på to plater til, betyr ingenting. Den kan brytes. Men det ser lovende ut med tanke på framtida, sier Paul.

Det har han grunnleggende rett i:

Etter å ha «gjort» Tyskland, der bandet innehar en pen sjetteplass på albumlista, er a-ha nå midt i en Englands-turné som - uten at plata «Analogue» er utgitt - virker større enn noen gang.

-  Vi er blitt dinosaurer, smiler Paul tilbakelent   og peker på det faktum at a-ha anno 2005 trekker mer folk enn noen gang.

-  Før spilte vi mer på klubbscener. Nå er vi over på arenastørrelse hele veien. Her i England spiller vi på alt fra 3000-15 000 fans. Som regel er det Oslo Spektrum-størrelse på stedene, sier de to gutta.

-  Og dere gjør bedre konserter enn før også?

-  Jeg tror det er riktig. Vi har en basis på livejobbene som ikke lenger svikter. Vi ramler liksom aldri nedpå. Så vi er enten bra eller veldig bra, mener Magne.

-  Vi har den rette løsheten - uten å miste verken dynamikken eller samspillet, nikker Paul.

I kveld står gutta på scenen foran nok et fullsatt hus, i Nottingham. På Wembley onsdag ropte Magne - til øredøvende jubel: «We\'re home!».

-  Hvorfor?

-  Det var jo her alt startet. Og her vi har bodd i til sammen 35 år, sier Magne. Som, når han og Paul regner etter, kommer til at det riktige tallet er 31 år.

-  Tolv for Morten, 11 for Magne og 8 for Paul. I varierende grad i perioden 1982-1996.

-  Det føltes så riktig og så bra å si fra at nå var vi hjemme. Vi hadde publikum med oss. Og husk at Londons konsertgjengere er de mest kresne som fins, sier Magne.

Nødvendig distanse

a-ha er altså igjen blitt store i England - til tross for at plata «Analogue» ikke kommer i butikkene før over nyttår. Engelske anmeldere er jevnt over svært positive. I motsetning til de noe mer tilbakeholdne norske terningtrillerne.

Magne tror han vet hvorfor:

-  Norske medier har et sånn «inside track» på oss, de kjenner historien vår så godt. For godt, vil jeg si. For når de vurderer «Analogue», vurderer de ikke bare ei plate. De vurderer a-ha som band, og hele vår historie.

-  Og i England?

-  Her er det gått så lang tid. Folk har fått den nødvendige avstanden til storhetstida vår. Nå vil de høre igjen de gamle hitene. Og ikke minst - de tar den nye plata for hva den er, nemlig ei ny plate. Dermed får den face value av anmelderne.

-  Som liker musikken?

-  Ja. «Analogue» er ei god plate, sier Paul og Magne.

Dagbladet møtte seint i går også Morten Harket, som sa følgende om triumfferden på Wembley:

-  Utrolig vanskelig lydmessig i den store plastbobla, men vi har en magisk lydmann i Sven Persson.

DAGEN DERPÅ: Magne Furuholmen og Paul Waktaar-Savoy fotografert ute på Great Marlborough Street i hjertet av London. Bandet har skaffet seg mange nye fans de siste åra, ikke alle er like gamle som kvinnen på bildet, som stod lenge og ventet før hun forsøkte å lure seg forbi Pål og Magne.