Oslo  20151118.
Karl Erik Schjøtt-Pedersen (t.h.), administrerende direktør i Norsk olje og gass og Bjørn Harald Martinsen, sjefsøkonom i Norsk olje og gass. Norsk olje og gass legger fram sin niende årlige konjunkturrapport, som gir et innblikk i landets og verdens energimarked.
Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
Oslo 20151118. Karl Erik Schjøtt-Pedersen (t.h.), administrerende direktør i Norsk olje og gass og Bjørn Harald Martinsen, sjefsøkonom i Norsk olje og gass. Norsk olje og gass legger fram sin niende årlige konjunkturrapport, som gir et innblikk i landets og verdens energimarked. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpixVis mer

Nærsynt oljenæring

Framtida for norsk olje ligger ikke i nord.

Meninger

Onsdag presenterte arbeidsgiverforeningen Norsk olje og gass sin årlige konjunkturrapport. Årets rapport, med navnet «Krevende tider», varsler enda sterkere nedgang i 2016 og 2017 enn Statistisk sentralbyrå tidligere har anslått.

Investeringsnivået på norsk sokkel vil reduseres med 82 mrd. kroner fra 2014-nivået på 214 mrd. kroner i 2017. Det betyr færre jobber, på og omkring norsk sokkel. Men framfor å ta det som et varsel om framtida, forventer næringa lysere tider allerede i 2018. Det vil komme lysere tider, men politikerne gjør lurt i å lytte til andre enn næringa selv.

De lysere tidene vil, ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, leder for Norsk olje og gass, komme som følge en oljepris på 70 dollar, et redusert kostnadsnivå og forventninger om økende etterspørsel, til tross for klimapolitikken: «Basert på en politikk som skal nå FNs klimamål, vil det i 2050 være stort behov for olje og gass for å dekke verdens energibehov», sier Schøtt.

Spør du næringa lever altså togradersmålet side om side med en fortsatt satsing på olje og gass.

De har et poeng. Mange land vil de kommende åra erstatte kull med gass. Tilbudet av og etterspørselen etter fornybar energi øker, men det er langt unna å erstatte olje og gass. Petroleum vil fortsatt være etterspurt, selv om vi tar nødvendige grep for klima.

Næringa virker derimot mer nærsynt når de skriver at framtida ligger i nye investeringer i nord. Spesielt Lofoten og Vesterålen har ifølge Schjøtt-Pedersern «et betydelig petroleumspotensial».

Det kan godt hende, men det er langt fra sikkert at en slik utbygging vil være lønnsom. I boka «Det grønne skiftet», med undertittelen «Stans Norges veddemål mot klimapolitikken», trekker Anders Bjartnes paralleller til konsekvensutredningen som i 2010 anså kull på Svalbard for å være både klimavennlig og lønnsom. Nå framstår det helt absurd.

Om vi ikke tar på alvor hvordan klimapolitikken, med strengere reguleringer og priser på karbonutslipp, vil svekke etterspørselen etter karbon og øke tilgangen på fornybar energi, vil vi i stå i fare for å kaste skattebetalernes penger ut av vinduet, på leting etter olje og gass som vil forbli ulønnsom.

Den tidligere toppsjefen i British Petroleum, Lord Browne, vil trolig få rett i at klimapolitikken er en «eksistensiell trussel» for oljeselskapene.

For Norges del er det vesentlig at vi ikke legger alle eggene i en kurv, og heller investerer mer i det eneste som med sikkerhet vil lønne seg også i framtida: fornybart.