Nært og fjernt

BERGEN (Dagbladet): Forbipasserende bergensere og festspillgjester stimler sammen på Festplassen, mens fredagskvelden ennå er ung og ubeskrevet. I sentrum for oppmerksomheten står Dongjing-ensemblet fra Yunnan-provinsen med sine tradisjonelle kinesiske instrumenter og vakre drakter; et av Festspillenes mest markante innslag på den etniske scenen, som også er med på å tegne profilen til årets arrangement.

  • Selv er jeg på vei til Håkonshallen, der japaneren Michio Nakajima egenhendig har bestilt fem verker, av fire nordiske og en japansk komponist, fordi han så gjerne vil dyrke fram nye eksemplarer av den transparente nordiske sounden som fascinerer ham så umåtelig.
  • Først Karen Tanakas drømmeaktige visjoner av frosne landskap, «Frozen Horizon», på randen av arktisk tid, som forløper langsomt. Svenske Staffan Mossenmark følger etter, med «Return», rått tilhogde effekter som gyver løs på trommehinnene. Islandske Askell Masson lokker fram et mer renstemt, kresent og nesten klassisk uttrykk i «Snjsr», før norske Åse Hedstrøm overtar med «Terra», der hun driver materialstudiene over klangers tilblivelse lenger over mot et verk med ferdige konturer enn tidligere, og vinner på det. Veteranen Paavo Heininen fra Finland avslutter. Hans verk er i hvert fall japansk i tittelen, «Murasaki in Casa Ando», men det er den samme, litt forterpede modernismen som klinger.
  • En felles nordisk klang leter jeg forgjeves etter, åpenbart til forskjell fra Michio Nakajima, og hører snarere varianter av kjente tendenser og trender i europeisk samtidsmusikk. Det hele klinger faktisk ganske så velkjent, mer forutsigelig enn nyskapende, i motsetning til retorikken rundt den nye musikken som ellers setter sitt preg på Festspillenes første helg.
  • For ikke å si den nye norske musikken. Her blir det nemlig nasjonale komponist- og tekstforfatterpriser under stikkordet Edvard i Grieghallen i kveld, TV-sendt seinere på kvelden, med hele foajeen beslaglagt til åpne prøver en lang ettermiddag i går. Og rundt det hele inviterer Norsk Komponistforening til møter med komponister og seminarer i lange baner, med gourmet-lunsj og høy sigarføring for å fortelle media hvordan de egentlig burde gjøre jobben sin.
  • Om det ikke blir stor musikk av dette, så skal i hvert fall ingen komme og si at ikke forholdene harvært lagt til rette.

Det Bergen-baserte BIT 20-ensemblet spiller, og spiller glimrende, under sin faste dirigent, Ingar Bergby. Så sitter vi der, omrammet av Håkonshallens vakre murvegger med tradisjonen risset inn, og hører høyst samtidige refleksjoner over Japan passere revy.