Nært på

Journalister føler seg plutselig veldig underlig nær sine saker de ganger deres kolleger blir siktet. Da får man innsikt i den vantro og overraskelse som kan ramme hele miljøer når slikt skjer ellers i samfunnet. Man blir også veldig klar over at ingen er skyldig før de eventuelt er dømt.

Og når man høre på Stein Viksveens rolige stemme i tv-telefonintervjuene på både NRK og TV2 falt det veldig vanskelig å tro at mannen kunne være skyldig i brudd på paragraf 90, spionasje til fordel for en fremmed makt. Skulle han ikke være skyldig, står vi over en POT-skandale av svært store dimensjoner. Man mener å ha funnet skjellig grunn til siktelse. Men ingen vet, og ingen får ennå vite hva som ligger til grunn for mistanken.

- Absurd

- Absurd påstand, mente en rolig Viksveen. Journalisten har vært siktet siden oktober i fjor, han har vært kjent med siktelsen siden fjerde november. Det må ha vært to lange måneder.

NRK hadde besøkt redaksjonen i Stavanger Aftenblad der vantro medarbeidere slo ring om sin kollega.

- Viksveen har utrolig høy integritet, en kunnskapsrik og jovial fyr var attesten klubbleder Asgeir Lode ga Brusselkorrespondenten for Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisa.

Dagsrevyens Berge telefonintervjuet Viksveen, som etter 40 år som journalist mente det var naturlig om han sto i noen arkiver, men forsikret at han aldri hadde overlevert noen dokumenter.

- Jeg har ikke hatt tilgang til hemmelig NATO-dokumnter. Har du? repliserte han. TV2s Kristiansen fikk samme svar i sitt intervju.

Føljetong

Når NRK skulle ha kommentarer til saken, spurte de sin Berlin-korrespondent Jahn Otto Johansen og sin egen politiske kommentator Magnus Takvam. Det ble nok en NRK-medarbeider for mye - den første dagen en slik sak smeller bør man konsentrere seg om å innhente fakta, kommentarer og vurderinger utenfor eget hus og yrke.

I TV2 intervjuet de også en journalist - Dagens Næringslivs Alf Ole Ask som har vært Brusselkorrespondent samtidig med Viksveen. I tillegg brakte de Bondeviks avmålte kommentarer, og ambassadøren i Brussels avmålte kommentarer. I en slik sak er også ikke-svar og ikke-kommentarer interessante - i denne verden må man veie ansiktsutrykk. Papirene får vi jo ikke se.

- Jeg har nektet å ta dette helt alvorlig. Det er vel min blunder, sa en rolig Viksveen. Men han mente politiet måtte ha gått bredt ut. Her må det være flere i søkelyset, mente han.

Dette kommer til å bli en ren nyhetsføljetong de neste månedene.