HELD IKKJE STIKK: Lovnaden om at nedleggingane av mange lensmannskontor skulle gi som resultat fleire stillingar og meir ressursar til dei gjenverande kontora, har ikkje heldt stikk mange stader, skriv innsendaren. Foto: NTB Scanpix
HELD IKKJE STIKK: Lovnaden om at nedleggingane av mange lensmannskontor skulle gi som resultat fleire stillingar og meir ressursar til dei gjenverande kontora, har ikkje heldt stikk mange stader, skriv innsendaren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Politireformen:

Nært politi blir fjernare og fjernare

Det er ikkje rett at regjeringa skal få halde fram med å gjennomføre endringar som viser seg å ha andre resultat enn det dei sjølve lova.

Meninger

Alle som er opptatt av utviklinga i politietaten og som høyrte trontalen som kongen nyleg heldt i Stortinget på vegne av regjeringa, la nok merke til at regjeringa framleis bruker ordet «nærpolitireforma» på den sentraliseringsreforma dei gjennomfører.

Medan vi i Senterpartiet heile tida har vore klar på at det å omorganisere så mykje og leggje ned så mange lensmannskontor vil få konsekvensar også for tenesteproduksjonen, verkar det som om dei partia som ga fleirtal for reforma har to ulike reaksjonsmåtar no som det stadig kjem bekymringsmeldingar frå ulike politidistrikt.

Jenny Klinge.
Jenny Klinge. Vis mer

Regjeringspartia meiner dei problema som kjem fram i politietaten berre er kortsiktige problem knytt til gjennomføringa av reforma. Dei andre partia som støtta reforma (som KrF og Ap) verkar overraska over dei konsekvensane som kjem fram og skuldar regjeringa for ikkje å ha gjennomført reforma godt nok i tråd med forliket.

Dette siste kan saktens vera rett nok. Det vart lagt enkelte føringar i forliket som skulle bøte på noko av trøbbelet som massiv samanslåing ville medføre. Men her er det viktig å hugse at stortingsfleirtalet gjekk inn med opne auge for strukturendringar som er hovudgrunnen til at reforma ikkje på nokon måte kan kallast ei ekte nærpolitireform.

Vi får stadige meldingar om at lensmannskontor som fekk eksistere vidare etter reforma no blir tappa for så mange stillingar og ressursar at dei berre ventar på når dei også skal bli formelt nedlagte. Lovnaden om at nedleggingane av mange lensmannskontor skulle gi som resultat fleire stillingar og meir ressursar til dei gjenverande kontora, har ikkje heldt stikk mange stader.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvifor kan ikkje vi i Senterpartiet berre innfinne oss med at vi tapte den store runden om politireforma i 2015? Jo, det er fordi det ikkje er rett at regjeringa skal få halde fram med å gjennomføre endringar som viser seg å ha andre resultat enn det dei sjølve lova.

Vi meiner at dei negative konsekvensane av reforma ikkje blir berre kortvarige, men at dei kan halde fram inn i evigheita viss ikkje gode grep blir tatt. Vi må berre forhalde oss til at stortingsfleirtalet ikkje vil gjenopprette nedlagte lensmannskontor, men vi finn oss ikkje i at gjenverande lensmannskontor skal bli tynt for ressursar til dei døyr ut av seg sjølve.

Vi finn oss heller ikkje i at stortingsrepresentantar frå regjeringspartia stadig bagatelliserer problema som politireforma fører med seg. Å representere dette langstrakte og kronglete landet på Stortinget og samtidig tru at sterkt aukande avstandar mellom politi og innbyggjarar ikkje skal føre med seg problem, er i beste fall naivt. Når regjeringa ikkje ein gong klarer å sørgje for at dei sentraliserte einingane fungerer som dei skal, blir ikkje saka betre.

Politipatruljane som det skulle bli så mange fleire av og som skulle bli så synlege der lensmannskontora forsvann, kan dei heller ikkje talfeste. Regjeringa vil heller ikkje ha slik statistikk. Det er jo litt pussig då, at dei vel ikkje å krevje rapportering på slikt som i høgste grad kan målast - og som kan brukast som sjølvskryt viss dei faktisk lukkast med å få betydeleg meir politi på hjul i heile landet. Slik lovnaden var.

Det er viktig å minne om at dei grepa som har gitt positive resultat dei siste få åra er grep som det har vore tverrpolitisk einigheit om. Eksempelvis betre bruk av moderne teknologi, meir politiarbeid på staden og rask etterforsking der det er mogleg .

Det er strukturendringane og flyttinga av oppgåver det er ueinigheit om. Spørsmåla vi må stille oss er både kor det blir av nærpolitiet og kor det blir av det sivile preget til politiet når regjeringa plukkar vekk sivile oppgåver, som pass og våpenkort, frå mange lensmannskontor. Og dette etter at ein tredjedel av landets lensmannskontor er borte. Jo visst sa dei «nærpolitireform», men kva legg dei eigentleg i dette?