Næss, Kristine

Hvordan ble du forfatter?

- Da jeg var fjorten-femten år begynte jeg å gå rundt med notatbøker i veska. En lang periode skrev jeg ingenting i dem, hadde bare en følelse av at jeg skulle gjøre det. Jeg pleide av og til å gjemme meg bort i et lite skogholt i nærheten av drabantbyen jeg bodde i. En dag jeg satt der, med en skrivebok i fanget, skrev jeg et dikt nærmest uten å merke det. Det ene ordet tok det andre. Deretter gikk det noen måneder og så hendte det igjen: jeg var på besøk hos en venninne, vi satt ved stuebordet og der lå det litt papir som jeg skriblet på. Plutselig begynte jeg å skrive, og skrev et tresiders prosadikt - som jeg faktisk fremdeles er stolt av. Og så var det i gang.

Hva er din beste leseropplevelse/litterære forbilder?

- Cora Sandel og Torborg Nedreaas er forfattere som har fulgt meg siden oppveksten. Jeg tenker særlig på Alberte-bøkene av Sandel, og bøkene om Herdis av Nedreaas. Tarjei Vesaas' bøker har også vært viktig lesning. I voksen alder må jeg si at først og fremst Virginia Woolf har gitt meg fantastiske leseropplevelser. Hun er vel det nærmeste jeg kommer et litterært forbilde. Jeg må også nevne forfatterne Jean Rhys og Clarice Lispectior. Som 20-åring leste jeg diktsamlingene «hard, mjuk» og «Mammy, blue» av Eldrid Lunden, og de gjorde et sterkt inntrykk. Forøvrig er listen lang over bøker jeg beundrer og lar meg inspirere av. Det gjelder også norske samtidsforfattere.

Hvordan liker du å jobbe?

Jeg foretrekker å jobbe om morgenen og formiddagen fordi jeg da er mest opplagt. Vanligvis setter jeg meg bare ned og skriver. Når jeg begynner på noe nytt er det ofte en setning jeg har hørt/lest/tenkt som setter det hele i gang. Deretter skriver jeg uten å ha noen plan på forhånd, men ser hva som oppstår underveis. Jeg skriver alt om igjen mange ganger, og det er i den fasen at de kompositoriske grepene faller på plass. Selvfølgelig tenker jeg også mye underveis, og da særlig når jeg er ute og går tur.

(Dagbladet.no 13.03.03)