Næss om Ness

Bringer inn nye nyanser i bildet av den unge døde Bjarne Ness.

BOK: Bjarne Ness\' (1902-1927) kortvarige liv og kunstnerskap har fått et ettermæle som stiller signaturen i en særstilling her til lands. Kolleger som Reidar Aulie, Nic. Schiøll og i særdeleshet Ole Mæhle ga verbale vitnemål om Ness i bokform, som både beveger ved menneskelig varme og informerer gjennom kunstnerisk innsikt. Kunsthistorikeren Karin Hellandsjø - som også la til rette minneutstillingen i 1979 - sørget fortjenstfullt for at 127 brev fra Ness ble publisert seks år seinere. Han var jo også en skribent av rang, med evne til å formulere seg om det essensielle ved sin kunst. «Rytteren» av Inga Elisabeth Næss er en ny biografi om Bjarne Ness (som inntil farens arbeidsår i USA stavet etternavnet sitt på samme måte som forfatteren). Næss bygger i hovedsak på de eksisterende kildene om kunstneren, men kan også supplere med annet stoff av kunsthistorisk og biografisk karakter. Fakta og foto bygger både opp under miljøet i arbeiderbydelen Lademoen i Trondheim hvor Ness vokste opp, og gir innblikk i de jobbforhold ved jernbanen som den proletariske bakgrunnen sporet kunstnerspiren inn på. Dessuten tegner forfatteren - gjennom utsagn fra ungdomsflammen Helga Brækken - et noe annet bilde enn den sky skikkelsen som dominerer i andres framstillinger.Biografiens tittel har en selvfølgelig sammenheng med motivene av gutt, yngling, mann og hest, som går igjen i kunstnerens livsverk. Tittelen kan også sees i lys av et feberaktig livsløp, som endte med at galopperende tæring fikk den unge kunstneren til å styrte under rittet mot tida. Denne skjebnen var tidstypisk, og tuberkulosen gjorde mange til unge døde . Det var en dødsmerket Bjarne Ness som måtte forlate hotellrommet i rue de Départ - Avreisens gate - i Paris, og han utåndet kort tid etter ved en overfylt tuberkuloseavdeling ved Cochin-hospitalet. Næss kommer avslutningsvis inn på kunstnerens betydning for ettertida. Han ble ikke bare et estetisk - og etisk - eksempel for sine nære, samtidige kolleger, men også for seinere generasjoners kunstnere. Det som betar ved Bjarne Ness\' korte kunstnergjerning og fortsatt får folk til å reagere, er kanskje mer enn noe at den bevisste billedbyggeren også evnet å etterleve sine ord om «å holde porten åpen for det menneskelige».