Forfatter Jan Christopher Næss skriver romaner for voksne, ungdom og barn. Han debuterte i 1999 med «Meg selv og mine kjære». Foto: Julie Pike / Gyldendal forlag
Forfatter Jan Christopher Næss skriver romaner for voksne, ungdom og barn. Han debuterte i 1999 med «Meg selv og mine kjære». Foto: Julie Pike / Gyldendal forlagVis mer

Anmeldelse: Jan Christopher Næss - «Det tapte paradis»

Næss tryller fram fantastiske skikkelser

Litt for fantasirik eventyrbok om blodtørstige pirater, brutal slavehandel og ungdommelig kjærlighet.

«Den gylne parykke - Det tapte paradis»

Jan Christopher Næss

4 1 6
«Eventrylig, men rotete ungdomsbok.»
Se alle anmeldelser

Året er 1653. Vi er på en liten tobakksgård på en øy i Det vestindiske hav. En slave blir pisket på grunn av en bagatell. Den unge og vakre slaven Medeia blir tvunget til å se på, mens tobakkshandlerens sønn Jonah, har sneket seg bort fra den brutale seansen.

Han bedriver vitenskapelige eksperimenter, og havner på den andre siden av øya. Der møter han den radmagre nederlenderen Wanderdeck, som to år tidligere ble kastet på sjøen av den onde sjørøverkapteinen Tybring Torsch. Nå bygger den halvgale nederlenderen en båt for å komme seg vekk fra øya.

Fantastiske skikkelser

Disse tre er hovedpersoner i denne eventyrlige ungdomsboka om pirater, brutal slavehandel, reinkarnerte greske helter og zombier. Det beste er de mange fantastiske skikkelsene Næss tryller fram. Spesielt den fete og gjerrige gårdeieren Hemp og hans skinnmagre skabernakkel av en kone, hvis eneste forlystelse er hemmelige sengeløyer med den grusomme oppsynsmannen Baxter. Tilbakeblikkene på Wanderdecks ulykkelige barndom er også av bokas høydepunkter.

«Det tapte paradis» er første bok i trilogien «Den gylne parykk», og promovert som en ungdomsbok. Næss er en habil barne- og ungdomsbokforfatter, og det er mye godt i denne boka: Det gammelmodige språket, spenningen, humoren, miljøskildringen og de mange historiske og mytiske referansene.

Dette er heller ingen opplagt fortelling om gode og onde, men om hvordan livet brutaliserer menneskesinnet. Selv torturisten Baxter har engang vært en uskyldig unggutt, ødelagt fordi han ble sviktet av sin beste venn.

Trollkvinnen Medeia

Men det spørs om ikke Næss burde ha tøylet sin elleville fantasi. Referansene blir så mange og komplekse at fortellingen hele tiden truer med å gå i oppløsning. Storyen er bygget på den greske myten om argonautene, trollkvinnen Medeia og den mytiske helten Jason som jaktet på det gylne skinn. Her i form av en gyllen parykk og en mange tusen år gammel snakkende forstavn ved navn Argo. Resultatet har blitt en eventyrlig, men i overkant rotete og komplisert ungdomsbok.