Nagel får psykologhjelp

Knut Hamsuns romanskikkelse Nagel er regnet som en av de mest gåtefulle og fascinerende i norsk litteraturhistorie. Nå blir Johan Nilsen Nagel underlagt psykologisk analyse.

HAMARØY (Dagbladet): - I romanen «Mysterier» er forfatteren Hamsun nådeløst selvavslørende. Han vender blikket innover og henter ut noe av sin egen skam, sier Sigmund Karterud, psykiater og overlege ved Ullevål sykehus. Han har skrevet «Selvets mysterier» sammen med psykolog Christian Schlüter. I går ble boka presentert under Hamsundagene på Hamarøy. Karterud er også i gang med å lage en psykologisk profil over Knut Hamsun til Ingar Sletten Kolloens biografi som skal være ferdig neste år.

Nervøse sinn

Hamsuns roman «Mysterier» ble utgitt i 1892. Med boka introduserte forfatteren den psykologiske roman, og fikk blandede mottakelser av datidas kritikere. I dag regner litteraturvitere romanen som Hamsuns sterkeste ved siden av «Sult». I «Mysterier» gir Hamsun seg i kast med nitide studier av unntaksmenneskets nervøse sinn.

Hovedpersonen Nagel ankommer en liten norsk kystby i en utstikkende gul dress og med fiolinkasse i hånda, og han blir straks regnet som en outsider.

Til leserens forbløffelse svinger Nagels sinnstilstand fra side til side - mellom å være optimistisk og nedbrutt, altoppslukende og apatisk, harmonisk og disharmonisk.

- Nagel skaper forvirring fordi han har et uklart og motstridende forhold til seg selv, sier Schlüter.

Skjør selvfølelse

Han mener romanen trenger en ny analyse fordi den psykoanalytiske teorien mot slutten av vårt århundre åpner for rikere tolkningsmuligheter. De to forfatterne har lest «Mysterier» i lys av den såkalte selvpsykologien, som er egnet til å forstå moderne identitetsproblematikk. De mener Nagels mest markante trekk er ustabiliteten, som gradvis blir tydeligere for leseren.

- Nagel er en person med skjør selvfølelse. Han er ustabil og sliter med å tåle skuffelser, frustrasjoner og krenkelser. Det er et «søkk» i Nagel som forteller oss at visse behov ikke er bekreftet eller «festet».

Han har en følelse av å ikke henge sammen - være forståelig med en meningsfull historie og en produktiv framtid. Nagel sliter med å holde seg selv sammen, sier Schlüter.

- Nagel trenger og bruker andre for å regulere seg selv. Selvfølelsen hans er avhengig av hvilke følelsesmessige erfaringer de andre avstedkommer i han. Årsaken til at leseren stadig vekk lurer på hva Nagel vil med de andre, er at Nagel er i vekslende kontakt med behovet for at andre har en slik innflytelse på ham, forklarer Karterud.

Var paranoid

Psykiateren vil ikke trekke sammenlikningen mellom Nagel og Hamsun for langt, men han mener at også forfatteren strevde med å akseptere seg selv og finne et feste.

- Hamsun var i perioder paranoid. Han var redd nærhet, og han sleit voldsomt med å etablere seg i en borgerlig sammenheng. Det ser vi blant annet fra hans første ekteskap med Bergljot. Da det grandiose hjemmet i Drøbak var bygd, skilte han seg.

Schlüter tror Hamsun berget seg på å «skrive ut» Nagel.

- Hamsun skrev på mange måter det «Nagelske» av seg. Jeg tror han ble skremt da han i romans form fulgte alle innskytelser til sin ytterste konsekvens. Man leker ikke utstraffet med sitt ubevisste, sier Schlüter. Etter «Mysterier» la Hamsun bort den psykologiske romanen, og skrev romantiske naturskildringer.

- Hamsun ble mer forbeholden og antydende. Han foredlet den ironiske distansen og vendte seg bort fra samtidas eksistensielle dilemmaer, sier Schlüter.

Forut for sin tid

De to forfatterne tror årsaken til at så mange lar seg fascinere av Nagel, er at de kjenner igjen sider ved seg selv:

- De fleste mennesker har kjent på skammen: Slik jeg ser ut eller blir oppfattet, står i kontrast til hvordan jeg ønsker å framstå, sier Karterud.

- Hamsun var forut for sin tid. Han beskrev subjektive bisarre opplevelser på en så avslørende måte, at det etablerte borgerskapet ikke ville vedkjenne seg dem. De hadde ikke noe språk for disse sidene, sier Karterud.

- Men det moderne mennesket kjenner seg igjen i hyppige rolleskifter og iscenesettelser. Det er ingen av Hamsuns skikkelser som taler så direkte til oss i dag som Johan Nilsen Nagel.

GENI OG GALSKAP: Knut Hamsun og romanfiguren Nagel blir ofte sammenliknet. Selv skrev Hamsun dette om Nagel:«Nagel...er et patologisk Fænomen, holdt på Grensen af Geni og Galskap.» Her er det skuespilleren Lars Øyno som fortolker den unge dikteren i filmen «Gåten Knut Hamsun».