Naiv liberalist

LIBERALISME: Prosjektleder i den høyreorienterte tankesmien Civita, Lars Fr. H. Svendsen, gir i Dagbladet 25.10, et varmt forsvar for liberalismen som teoretisk og praktisk tilnærming til økonomi og politikk. Det er nesten så en må gni seg i øynene over at en akademiker på dette nivået presterer en så enøyd framstilling av en tilnærming til menneske og samfunn som har vært og fortsatt er, nå i form av nyliberalismen, ytterst omstridt. Det skyldes antageligvis abstraksjonsnivået i Svendsens framstilling. I helt generelle vendinger skriver han om frihet uten å ha noen henvisning til konkrete og historiske resultater av liberalistisk politikk.

Selv en såpass moderat tenker som Jürgen Habermas, har på en overbevisende måte vist oss hvordan det liberale prosjektet strandet på grunn av at friheten den representerte ikke var universell, det vil si i praksis ikke gjaldt for alle. Habermas har understreket hvordan en opprinnelig radikal og samfunnsomformende kraft som liberalismen var, bl.a. gjennom kritikken av aristokratiet og eneveldet, etter hvert ble etablert som elitens, borgerskapets ideologi.

Fra midten av 1800-tallet og framover, da klassesamfunnene i de vestlige land var på det grelleste, var nettopp de frihetsideene Svendsen henter fra Smith, Kant, Stuart Mill, m.fl. rådende i borgerlig tenkning. Som Marx sa det, arbeiderne var blitt juridisk og formelt frie, til å selge arbeidskraften sin til samfunnets nye elite, kapitalistene.

I praksis ga ikke dette særlig stor grad av frihet for de brede massene av arbeidere. Det er underlig at Svendsen som er så opptatt av individets frihet overhodet ikke problematiserer datidens og våre dagers klassestrukturer. Det mangler ikke på empirisk verifisering, fra nesten hele det politiske spektrum av observatører, at en mer eller mindre uregulert kapitalisme fører til sterk polariseringer mellom samfunnsklasser, til fattigdom og sosial elendighet. Når Svendsen skriver at de dårligst stilte «… i det lange løp vil få den største velferdsøkningen hvis markedet får fungere med minst mulig statlig innblanding» kan det ikke karakteriseres som annet historieforfalsking og som en hån mot dagens fattige masser.