Naiv. Super 8-film

«Detektor» er tittelen på Erlend Loes første film. En ny generasjon norske filmfolk med regissør Pål Jackman i spissen har nettopp startet innspillingen i og rundt Oslo. Premiere våren 2000.

Daniel: - Jeg har drømt en drøm.

Ronny: - Å?

Daniel: - Og vet du hva jeg drømte? Jeg drømte om en fyr som aldri har pult. Han brukte all sin seksuelle energi på å drite ut andre. Og vet du hva han het?

Ronny: - Nei.

Daniel: - Han het Ronny.

MARIDALEN, OSLO, LIKE ETTER SYNDEFLODEN: En helt vanlig bondegård er invadert av kameramenn og sminkedamer og en ny generasjon norske skuespillere. Det er vått i gresset, noen banner veldig og så er det visst klart for ny tagning av scene 54 i filmen «Detektor» som, hvis du av en eller annen grunn ikke visste det, er skrevet av Erlend Loe (30).

Harald Eia (33) spiller Ronny og står midt ute på et jorde og leser en fuskelapp. Mads Ousdal (29) spiller Daniel og suger på en sigarett. Ingjerd Egeberg (32) spiller Janne og sier foreløpig ingenting. Regissøren heter Pål Jackman (32) og brøler at nå må det faen meg bli stille her. Og så sier han værsågod, do it.

Ronny: - Jeg har også drømt.

Daniel: - Uff nei, det vil jeg ikke høre.

Ronny: - Joa, klart du skal høre. Du skjønner det at...

Daniel: - ...hører ikke.

Ronny: - Jo!

Daniel: - Hørerikkehørerikkehørerikkehørerikke.

Regissør Jackman: - KUTT! Vi må gjøre det en gang til. Dette holder ikke.

ÅKEJ. DETTE ER GREIA. Daniel er en 29 år gammel psykolog som bor hjemme hos mamma. Hobbyen hans er å lete etter ting med metalldetektor. En dag finner Daniel et smykke med navnet Janne på. Daniels bestekompis heter Ronny og har sitt eget radioprogram på en P3-aktig kanal. Ronny klarer ikke å dy seg, og etterlyser Janne over eteren. Janne hører på og melder seg. Så blir på en måte Janne og Daniel kjærester. Etter hvert viser det seg at folk ikke nødvendigvis er det de utgir seg for å være. Og nå, ute på jordet, er Daniel og Ronny hyra inn av en samisk etterforsker for å lete etter gårdeieren som forsvant på mystisk vis for noen år siden. Men de står altså en liten stund og snakker om drømmer istedet.

- Det er jo en litt dogmish film, da, sier produsent Edward Dreyer (34) og tilbyr en banan.

- Dogmish?

- Ja, litt sånn dansk dogme. Vi bruker ikke stashy effekter, liksom.

Likevel er budsjettet på 10,4 millioner kroner. Norsk Filminstitutt har tro på Erlend Loe. Og alle de andre.

Harald Eia venter på ny tagning og leker at han er et fly. Mads Ousdal tenner seg en ny røyk. Tåka er ei dyne over Nordmarka og en sementblander ødelegger idyllen.

- Faen, nå må vi skynde oss litt her, sier regissøren.

- Eia, du må gi litt mer energi.

- Yes sir.

- 54, tredje gang. Lyd på. Kamara går. Og værsågod.

«DETEKTOR» HANDLER OM AT DET ligger hunder begravet overalt. Og, for å tolke filmen slik en gjennomsnittlig norsklærer vil tolke den; metalldetektoren er et bilde på at vi alle er på leit etter noe. Uten at vi nødvendigvis finner det vi leter etter.

- Du vet, Erlend Loe bodde så jævlig lenge hjemme hos foreldra sine før han flytta ut. Sånt blir det film av, konstanterer Harald Eia.

Eia har lunsj og søler appelsinjuice og spiser agurksalat.

- Hvem er Ronny?

- Nei, jeg vet da faen, jeg. Jeg ble bare lurt inn i disse greiene. De sa at jeg var så flink på audition, og da ble jeg så smigra at jeg sa ja til å være med. Men det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg er ikke noen skuespiller.

- Men har du ingenting å si om Ronny?

- Joa. Han er er et par og tredve år. Litt slacker, litt «Kramer». Først og fremst en sånn feel-good-type . Mmmm. Feel-good var et bra uttrykk.

JANNE, ELLER Ingjerd Egeberg, sitter ved siden av. Hun kommer fra Rogaland Teater og har aldri spilt i spillefilm før. Men hun var med i Lille Lørdags tv-grøsser «Blokk Z».

- Jeg er samboer med en psykopat som er fløytist i Oslo Filharmonikerne. Og han er grusom, altså. Hehe. Helt grusom.

- Fortell mer.

- Jo, Janne er sykkelbud og lever et komplisert liv. Men så treffer hun Daniel, da. Og blir veldig, veldig forelska. Men jeg tror hun synes det der med metalldetektoren er litt sånn nerdete.

- Hva er essensen i rollen som Janne?

- Essensen? Hm. Janne prøver å lære bort en frigjøringsprosess til Daniel som hun egentlig burde brukt på seg selv. Det tror jeg kan kalles essensen.

Mads Ousdal spiller lærlingen og hovedpersonen Daniel.

- Daniel, ja. Han har en overbeskyttende mor. Er nyutdanna psykolog. Men så møter han Janne, da. Og...

- ...faen så seriøs du er da, sier Eia.

- Jeg bare gjør så godt jeg kan, jeg, svarer Ousdal.

PÅ EN TREBENK ute på gårdsplassen sitter regissør Jackman og trykker i seg et smørbrød. I forrge uke kjørte han moped og snakket i mobiltelefon samtidig. Det gikk ikke så bra. Nå halter han.

- Det er teit å si det, men jeg eier ikke erfaring. Jeg er jo egentlig bare et rølpete rotehode.

- Hva synes du om å være sjef?

- Jeg har jo ikke peiling på at jeg er sjefen. Jeg bare gjør min greie. Alle må tenke sjøl og ta egne initiativ.

- Hvilke ambisjoner har du med filmen, da?

Nå smiler Jackman fra øre til øre. Og ler.

- Ambisjoner? Jeg håper jo at «Detektor» skal skille seg fra alle andre filmer i hele verden. Men ellers gir jeg faen. Dette er jo ikke noen abstrakt, assosiativ kunstfilm, heller. Det er en rett-fram-film hvor vi gir faen i å være streite.

I SCENE 58 FÅR JANNE omsider utslag på metalldetektoren sin. Hun og gutta befinner seg fremdeles på bondegården, stadig på jakt etter den forsvunnede gårdeieren. Janne roper på Daniel, og både Daniel og Ronny kommer løpende. Så graver de litt i jorda og finner et hundeskjelett. Eia har første replikk:

Ronny: - Se, et hundelik.

- Kutt, sier regissør Jackman.

- Kan du pause mer mellom ordene? Prøv en gang til nå.

Ronny: - Se...et...hundelik.

- Pause mellom hund og lik, også, værsåsnill.

Ronny: - Se...et...hunde...lik.

- Bra.

Så ankommer Sverre Porsanger filmsettet i en Volkswagen Polo. Sverre spilte samegutten Ante på barne-tv på syttitallet. Nå skal han spille en samiske etterforskeren ved samme navn som finner en geværkule inne i hundeskjelettet. Han blir sminka med røde kinn og falske svetteperler i panna.

- Æ e klar, sier Sverre.

- Er det for mye sol nå, spør regissør Jackman.

- Nei, men vi har fuglekvitter, sier produsent Dreyer, og kaster stein etter spurvene. Det hjelper. Alt er klart for tagning. Sverre Porsanger sitter i en jordhaug og fikler med kula. Værsågod.

Ante: - Kaliber 22.

Men Pål sier kutt. Rutefly, 5000 fot over oss. Forstyrrer lyden.

- Fikk vi ikke tårnet på Gardermoen til å omdirigere flyene, Dreyer?

- Nei, men vi fikk dem til å legge ned Color Air.