Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Naive nynazister

Günter Grass er på norgesbesøk. Den tyske forfatteren, nobelprisvinneren og samfunnskritikeren er invitert av Goethe-Instituttet og Gyldendal Norsk Forlag, og i går ettermiddag møtte han et fullsatt auditorium på Blindern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De fleste nynazister er ganske unge mennesker som ikke har noen anelse om hvilke grusomheter nazismen står for. De bruker navn og symboler helt tilfeldig, og jeg tror ikke de vet noe særlig om Rudolf Hess eller de andre fra nazitida. De bruker datoen for Hess' død som et påskudd for å marsjere. Det som provoserer mest er når 16- 17-åringer begår brutale overgrep. Og naturligvis må disse unge lovbryterne for retten. Det er verre når politikere flørter med denne type holdninger, sier Günter Grass.

DE SOM VAR I Auditorium 1 på det nye Universitetsbiblioteket, skulle først og fremst se og høre forfatteren lese fra den nyeste boka «Mitt århundre». Men etterpå var det satt av litt tid til boksignering og spørsmål og svar, med en meget tyskspråklig Erik Fosnes Hansen som ordstyrer. De fleste spørrerne hadde språklige og litterære ting på hjertet, men med nazimarsjen i Askim forrige helg friskt i minne, var det også naturlig at Günter Grass fikk spørsmål om nynazisme.

- Men frykter du at NPD - Nationaldemokratische Partei Deutschland - skal bli en maktfaktor i tysk politikk?

- Nei, det frykter jeg ikke. Partiet er der, og de samarbeider med snauskaller og andre. Men jeg er mot at man innfører partiforbud. Da blir NPD bare avløst av små, hemmelige organisasjoner. Måten å bekjempe NPD på, er at de store demokratiske partiene argumenterer mot dem, sier Günter Grass.

HAN PATTER PÅ PIPA. For ingen nekter vel en nobelprisvinner å røyke hvor han vil. Sannsynligheten for at røykeloven også gjelder i Auditorium 1 er stor, men ingen så mye som kremter når gamle herr Grass stapper tobakk i pipa og tenner på. Et øyeblikk frykter jeg at en røykvarsler eller et sprinkleranlegg skal reagere, men det går bra.

Et annet spørsmål fra salen dreide seg om Norges forhold til EU. Og Günter Grass var helt klar i sin mening: Norge bør bli med!

- Jeg er lei meg for at Norge ikke er med i EU. Ikke fordi EU er verdens beste organisasjon, men fordi de små nasjonene kan være med på å hindre at Tyskland og Frankrike blir for dominerende. Jeg ønsker meg et EU som ikke er så sentralstyrt, hvor man har felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, men ellers kan nasjonalstatene beholde sine kjennetegn og sin mangfoldighet, sier Grass, før han litt irritert legger til:

- Ikke mer politikk nå. Still meg heller et litterært spørsmål!

- Hvis «Mitt århundre» skulle inneholdt en novelle til, om året 2000, hva ville den handlet om?

- Om en ny verdensomspennende epidemisk sykdom som heter fusjonitt, hvor alt bare blir større og større.

I FJOR HØST, like etter at det ble kjent at Günter Grass hadde fått Nobelprisen i litteratur, kom hans nyeste bok. «Mitt århundre» er verken en roman eller en novellesamling, men en samling fortellinger - én om hvert år fra århundret vi har lagt bak oss. Han leste en håndfull av dem, vidt forskjellige små historier med små antydninger til året de skal beskrive. Noen er store hendelser, som 1989 - da Berlinmuren falt, andre er mer perifere begivenheter, som 1978 - da pønken inntok Tyskland med uante konsekvenser.

Günter Grass er en engasjert forteller - han bruker ikke bare stemmen, men hele kroppen der han står ved talerstolen. En mer erfaren opplesningsgjenger mener han minner om Göran Tunström i sine fakter.

Han lesker seg av og til med rødvin eller Blå Farris, alt ettersom, og midtveis vrenger han av seg dressjakka. Men han leser, og ingen kjeder seg: Det fullsatte Auditorium 1 tar til seg hvert eneste ord. Vi andre få, som ikke er så stødige i tysk, har med bok og følger teksten i den norske oversettelsen. En opplevelse er det, uansett.