BLÅSTRØMPER: Karen Thue (t.v.) og Victoria Wæthing har skrevet boka «Blåstrømper. Vi er de nye feministene.» Foto: Kagge forlag
BLÅSTRØMPER: Karen Thue (t.v.) og Victoria Wæthing har skrevet boka «Blåstrømper. Vi er de nye feministene.» Foto: Kagge forlagVis mer

Naive og kunnskapsløse?

Ja, dessverre. Allerede på første side.

Kommentar

Jeg vil så gjerne heie på dere, Karen Thue og Victoria Wæthing. Det er nemlig topp at dere kaller dere feminister, skriver bok og undersøker hva liberalfeminisme betyr i praksis. Jeg har ventet på og etterlyst dere lenge. Når dere forteller at dere blir kalt historieløse, reaksjonære og egoistiske pappajenter, naive og kunnskapsløse fjols, øker lysten til å ta dere i forsvar. Selv om jeg ikke deler deres lesning av Marie Simonsens skråblikk i gårsdagens petit.

Blåstrømper er et begrep brukt nedsettende om kvinner med intellektuelle ambisjoner, fra den tida slikt ble sett som å skade hennes kvinnelighet. Det er en kul tittel på ei bok som ønsker å distansere seg fra venstresidas rødstrømper og fornye liberalfeminismen. «Tiden er inne for en ny feminisme som ser kvinnen som individ», skriver dere.

Og viser kanskje allerede der at dere ikke forstår feminister før dere så veldig godt. Hva tror dere egentlig Hagbard Emanuel Berner, Eva Kolstad og Kaci Kullman Five kjempet for?

Feminismen har alltid vært et frihetsprosjekt, nettopp kampen for at også kvinner skal bli anerkjent som individer, som fullverdige borgere. Å være feminist er en toleddet erkjennelse: Det foregår forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, og man ønsker å gjøre noe med det. Definisjonen rommer folk av alle politiske farger, fra Høyres Heidi Nordby Lunde via KrFs Dagrun Eriksen til Rødts Bjørnar Moxnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skuffelsen ble derfor så stor da jeg leste boka deres, allerede på første side. Der dere skriver at «unge kvinner i Norge har nå de samme mulighetene som menn».

For meg er det selve målet: Alle nordmenn skal ha de samme rettighetene, mulighetene og pliktene - reelt, og ikke bare formelt. Altså full likestilling. Jeg er feminist fordi jeg mener at vi ikke har det.

Dere mener det er på tide å reversere positiv særbehandling som kvotering og fedrekvoten, virkemidler som beviselig fungerer. Hvis dere virkelig mener at vi allerede har full likestilling, er det kanskje ikke rart at dere ikke har så mye å bidra med i kampen for å oppnå det heller. Selv om dere forsvarer abortloven, fremmer internasjonal solidaritet, ser klima som kvinnesak, argumenterer mot burka og hyller nesten alle statsfeminismens seire som viktige framskritt i vår nære historie.

At dere problematiserer sexkjøpsloven, kjønnskvotering og fedrekvoten er selvsagt helt legitimt. «Nytt» er det derimot ikke. Dette er gamle argumenter om igjen.

Blåstrømper, dere påpeker korrekt at regjeringspartiene bruker kvinners rettigheter som politiske vekslepenger i forhandlinger. Hvorfor er dere ikke mer opptatt av hvorfor dette skjer?

Vi vet nemlig ganske mye om dette, godt beskrevet som «likestilling med vikeplikt» i Maktutredningen av Hege Skjeie og Mari Teigen. De advarte mot «på vei-metaforen» om at likestillingen er kommet langt, at den skjuler faktisk uenighet og motstand. Viktige maktområder er preget av enorm mannsdominans, vi er langt fra likelønn og omfanget av partnervold vekker internasjonal oppsikt. Feminister av alle politiske farger må til for å finne de beste løsningene.

Jeg skulle ønske dere hadde rett, i at alle mennesker i Norge i dag kan gjøre frie valg, uavhengig av kjønn. Det er selve den feministiske drømmen. Dessverre er det ennå en utopi, kun en partikulær virkelighetsforståelse tilsier at vi tar fullkomment frie valg avsondret fra verden rundt oss. I et likestilt samfunn ville fedre- og møtekvoter vært unødvendige. Nå er det ingen tvil om at en fjerning av kvotene er en favorisering av mor.

Norske mødre tenderer nemlig til å se foreldrepermisjonen som sin egen opptjente rettighet. Arbeidsgivere forteller fedre at de strengt talt er uunnværlige på jobb, og enkelte tilbyr dem penger for å ta tida fra barna deres. Som oftest lønner seg for familien at far jobber mer enn mor - siden far stort sett tjener mer enn mor. Fedrekvoten er et virkemiddel for å bøte på presset fra mødre, arbeidsgivere og økonomiske incentiver. Det er derfor den fungerer så godt.

Felles løsninger må noen ganger til for å beskytte individets frihet. Feminister trenger ikke være enige om sexkjøpsloven er en god eller dårlig løsning. Men det hjelper å være enig om en forståelse av at vi ennå ikke har full frihet og at vi ønsker å få det.

Jeg har ikke lyst til å gi dere rett i at alle kritikere kaller dere «historieløse, reaksjonære og egoistiske pappajenter, naive og kunnskapsløse fjols». Dere er verken dumme, fjols, egoistiske eller pappajenter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook