HUSMORROLLEN:  Line Baugstø gir ut sin niende roman. Hovedpersonen Sigrid blir alene når ektemannen og tobarnsfaren Erling, drar til ødemarka for å realisere sine villmarksdrømmer.  Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
HUSMORROLLEN: Line Baugstø gir ut sin niende roman. Hovedpersonen Sigrid blir alene når ektemannen og tobarnsfaren Erling, drar til ødemarka for å realisere sine villmarksdrømmer. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

- Naivt å idyllisere husmorrollen

Forfatter Line Baugstø mener husmor-nostalgi skaper et falsk bilde.

Romanen «Sommer uten brev» foregår i 1968. Tobarnsfaren Erling har reist til Canada og Alaska for å fotografere og leve det frie villmarksliv - på ubestemt tid. Kona Sigrid er igjen i rekkehuset for å passe på døtrene, og må prøve å tjene noen kroner ved å selge Tupperware.

- Utgangspunktet mitt er en sann historie. Min far som var journalist og fotograf, reiste til Canada og Alaska i noen måneder  fordi han hadde en stor drøm. Mora mi satt hjemme med tre jenter - og solgte Tupperware.

Da hun leste moras brev til faren, skjønte hun at farens eventyr hadde kostet for mora. 

- Plutselig ble fars eventyrhistorien sterk for meg, sier hun og legger til at hennes mor, i motsetning til Sigrid, visste når faren  kom tilbake.

- Hvem er helten? Erling drømmer om å padle og ta bilde av bjørn. Han representerer den mannlige drømmen om frihet og villmarksliv.  

- Men noen sitter som regel igjen hjemme. Jeg spurte meg selv: Hvem er egentlig heltene? Og hvor er egentlig livet? Ute i villmarka eller hjemme i hverdagen?

Hovedkarakteren Sigrid sliter med å få endene til å møtes.   

- Veldig få moderne kvinner ville ha funnet seg i at mannen bare dro. Men på 50- og 60-tallet var kjønnsrollene helt annerledes, det var fortsatt slik at menn i stor grad gjorde sine valg, uavhengig av kvinner. Da jeg skrev boka, tenkte jeg på konene til alle disse barske eventyrene i isødet som vi har lest så mye om.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skeptisk til husmor-nostalgi Hun viser til at mange yngre kvinner i dag idylliserer 60-tallet og ei husmorrolle der mor går hjemme og baker boller.

- Jeg er skeptisk til notalgien og idyllisering av husmorrollen. Husmorlivet var ingen idyll, det var beintøft. Husmorrollen var knugende, det var derfor kvinner gjorde opprør. Kvinnen var avhengig av å bli forsørget og at en annen betalte regningene.

Baugstø minner også om at det knapt fantes barnehager.

- Jeg synes noen skaper et falskt bilde av noe som på mange måter var et fengsel for kvinner.

Sørlandets husmødre Pendelen har som kjent svingt noe tilbake. Bloggere dyrker husmorrollen, og spesielt på Sørlandet, Norges mest konservative landsdel der Baugstø vokste opp, er idealet å gå hjemme mens ungene er små.

-  I dag snakkes det mye om «friheten til å velge». Men det har jo også noen samfunnskostnader å velge bort yrkeslivet i mange år. Yngre kvinner har nok ikke tatt innover seg hva det har kostet å frigjøre seg fra rollen og skape det handlingsrommet som kvinner har i dag. Poenget er at friheten vi har i dag ikke er gitt.

Mødres ansvar Baugstøs mor tok utdanning i voksen alder. Hun hadde et mantra som hun gjentok for døtrene.

- Min mor sa: «Dere må få dere utdanning. De må bli økonomisk uavhengige». Fordi mødrene våre visste hva det ville si å være økonomisk avhengig.

STORE TEMAER: Line Baugstø og Vigdis Hjorth slapp begge ver sin roman i 2010 som temtiserer norsk bistands- og utenrikspolitikk.   Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet
STORE TEMAER: Line Baugstø og Vigdis Hjorth slapp begge ver sin roman i 2010 som temtiserer norsk bistands- og utenrikspolitikk. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet Vis mer

- Du er opptatt av kjønnsroller?

- Ja, veldig. Gudskjelov for 70-tallet og for at kvinnene frigjorde seg. Når man i dag snakker om dette, får vi inntrykk av at alt var så trygt og godt så lenge mor var hjemme. Men jeg tror ikke det var spesielt trygt, sier hun.   

Skildre det lille livet Line Baugstø har gitt ut en rekke romaner, barnebøker og noveller har blant fått gode kritikker for romanen «Regntid» fra 2010 og novellesamlingen «Musikk for rasende kvinner» fra 2012. 

- Hvilke temaer går igjen i forfatterskapet ditt?

- Det er vel to litt motstridende temaer: Lengselen ut  og de store, politiske temaene. På den andre siden: Fokus på hverdagslivet.  Jeg er også opptatt av det lille livet vi alle lever. Å gi det en himmel. Å skildre det litt usynlige kvinnelivet, synes jeg er spennende.

«Sommer uten brev» er vel en av de bøkene som burde leses av menn, men temmelig sikkert utelukkende kommer til å bli lest av kvinner, skriver anmelder Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv.