Naivt av Svarstad Haugland

Valgerd Svarstad Haugland

svarer oss (Dagbladet 24.7.) med velkjente argumenter for kontantstøtten: «Valgfrihet» for begge foreldrene er stikkordet. Men i et intervju i samme avis river hun grunnen under argumentasjonen: «Vi har ikke fått noe mer likestilling mellom mor og far - men ordningen hemmer heller ikke likestillingen. Kontantstøtte er ikke et likestillingsgrep.»

Troverdigheten svekkes, hennes syn er krystallklart: Kontantstøtten er primært en morsordning, ikke en foreldre/barn- ordning. «Valgfriheten» er ikke reell verken i denne sammenhengen eller i «valget» mellom kontantstøtte og barnehage. Også i innlegget avslører hun dette: «KrF ønsker at far skal ta større ansvar hjemme og at samfunnet skal legge til rette for kvinner enten de ønsker å jobbe hjemme, ute eller å kombinere.» Ser ikke Svarstad Haugland hvor mye underliggende ansvar hun tillegger mødrene? Det er i beste fall naivt å si at kontantstøtten ikke hemmer likestilling.

Statsråden går rett i 50-tallsfella: Mor er hovedomsorgsperson, far «bidrar» i større eller mindre grad. En undersøkelse fra Bengal Consulting blant 3000 skandinaviske småbarnsfedre viser at de opplever det vanskelig at holdningene til likestilling og fedres deltakelse i hjemmet er endret så mye, mens det er få tiltak som målrettet gir far mer ansvar og tid med barna (VG 18.7.). Svarstad Haugland skriver endatil at kontantstøtten kan bidra til å lokke fedrene hjem (er da 3657 kroner måneden et riktig beløp?).

Hun hevder vi gjør likestillingen en bjørnetjeneste ved å nedvurdere barneomsorg. Det er Svarstad Haugland som nedvurderer hvor ansvarsfullt omsorg for små barn er. Vi tror de trenger begge foreldrene (om de har to), annen familie, lekekamerater og pedagogisk skolerte ansvarsfulle voksne i gode barnehager. Vår generasjon foreldre vil ikke ha Svarstad Hauglands «frie» A4-valg med mor som hovedomsorgsperson i kjernefamilien. En undersøkelse fra forskningsinstituttet NOVA viser at bare 10 % av kontantstøttemottakerne mener kontantstøtten er den beste løsningen for familien.

Svarstad Haugland

hevder at vi drømmer oss tilbake til 70-tallet. Ja, kanskje det? Denne generasjonen demonstrerte for sekstimersdagen, skal neste generasjon også måtte det? Stagnasjonen i arbeidet for likestilling på 90- og 00-tallet bekymrer oss. Politikere bør lovfeste tiltak som gir foreldre av begge kjønn mulighet til mer tid med barna. «Eksperiment kontantstøtte» er modent for utskiftning med «eksperiment tre måneder med fedrekvote» - eller mer. Og kristendemokratiske politikere bør ikke nevne ordet «valgfrihet» igjen før vi har full barnehagedekning.