Naivt? Supert!

Mange gjorde seg lystige på den såkalte Oslo-kanalens bekostning da palestinske studenter i fjor gravla fredsprosessen i en svart kiste. Komme her og leke fredsmekler! Tro at man kan forandre verden i lusekofte! To ambassadørers feilslåtte forsøk på press mot den algeriske regjering førte til følgende karakteristikk i VG: Fiasko, naivt og blåøyd av «agentene null-null-nix».

  • Da den jemenittiske poeten Mansur Rajih ankom Stavanger rett fra fengselscella mandag, var det likevel et bevis på at det umulige er mulig. At norsk press, både fra diplomatisk og kulturelt hold, kan føre til at en forfulgt forfatter i et fjerntliggende land settes fri. Det var, for å holde meg til terminologien, bra jobba av agentene null-null-fix.
  • Forfatterforeningen setter nå ressursene inn på den siste av de opprinnelige adoptivforfatterne, som det fremdeles er et tynt håp om å få frigitt. Ismail Besikci sitter i Ankara State Prison, dømt til 198 år og fem måneder for landsforræderi. Landet han skal ha forrådt heter Tyrkia. «Ditt nye ferieparadis», som det heter i charterkatalogene. Forbrytelsen består i at han skriver om kurderne, om deres historie, kultur og forhold i dagens Tyrkia. Besikci har vært fengslet åtte ganger, med 99 anklager og 38 fellelser. Av hans 29 bøker er 22 forbudt og beslaglagt.
  • Det sier seg selv at tanken på å slippe denne mannen fri ikke uten videre begeistrer tyrkiske myndigheter. Kanskje økonomisk press kan øke lysten. Forfatterforeningen samarbeider derfor med norsk næringsliv og diplomati. Jemen fikk et større lån fra EU omtrent på den tida de besluttet å kvitte seg med problemet Mansur Rajih.
  • Hvis andre norske byer kan tenke seg å følge Stavangers eksempel, og inngå avtale med Det europeiske forfatterparlamentet om å fungere som asylby for forfulgte forfattere, kan delegasjonen fra forfatterforeningen kanskje ha med seg norsk nødpass neste gang de besøker fengslet i Ankara.
  • Besikcis sak er tilsynelatende umulig. Det mente man også om Rajihs. Men som Jan Erik Vold sier: Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

Rajih var en av sju forfattere som Den norske Forfatterforening adopterte for tre år siden. En annen var kubanske Yndamiro Restano, som ble løslatt i tide til selv å fortelle sin historie på Ytringsfrihetssymposiet i Stavanger. En tredje var nigerianske Ken Saro-Wiwa. Han ble henrettet av sitt lands regime før nordmennene rakk å organisere en delegasjon. Arbeidet for forfulgte forfattere er ikke noe for den som teller sine nederlag.