Nanni om Nanni

Nanni Morettis «Italia i april» er i alle fall personlig. Den kretser nemlig rundt Nanni Moretti selv og Morettis betraktninger om livet, Italia og Moretti.

Regissøren og skuespilleren er kort sagt konstant til stede i en film som spenner over tre år - fra den gamle kommunisten opprøres over Silvio Berlusconis valgseier i 1994 til han omsider er i gang med å filme en musikal om en baker.

Til tider kan Nanni virke like forvirret som den italienske politikken, og han er i hvert fall ikke mindre selvopptatt enn Woody Allen, som han sammenliknes med. Men «Italia i april» er også småsjarmerende og småmorsom i sin slentrende, lett absurde omgang med livet. Ikke hvem som helst drar til Londons Speaker's Corner for endelig å få ropt ut sin hjertens mening om dette og hint.

Omstendighetene rundt fødselen til Nannis sønn vies tilbørlig oppmerksomhet. All grunn til å ha sympati med mannens kone, opplagt en tålmodig sjel.

Når prosjektet iblant blir litt kjedelig, er det fordi det blir vel mye Nanni. Han viser sant nok viktige og poengterte glimt fra Italia, men står for ofte i veien for sitt eget budskap.

Scenen fra bakermusikalen er derimot kostelig.