STATSMINISTER: Nansen ville snudd seg i graven hvis han visste hvilke handlinger og forslag Erna Solberg og regjeringen fremmer i møte med den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
STATSMINISTER: Nansen ville snudd seg i graven hvis han visste hvilke handlinger og forslag Erna Solberg og regjeringen fremmer i møte med den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Nansen ville snudd seg i graven

Det er ikke noe opplyst, sivilisert eller humanitært ved tvungen deportasjon til utrygge land.

Meninger

I ei tid der de norske politikerne går inn for å gjøre livet til asylsøkerne vanskeligere, kan det være på sin plass med et par refleksjoner.

Vi liker å tro at Europa er opplyst og sivilisert, og et område der man lever etter humanitære verdier. Men det er ikke noe opplyst, sivilisert eller humanitært ved tvungen deportasjon til utrygge land, ei heller å la flyktninger vente i flere år før de kan gjenforenes med familiene sine. Spesielt ikke hvis disse familiemedlemmene bor i krigssoner, der de frykter for sine liv.

Det er heller ikke sivilisert eller humant å gjøre familiegjenforening avhengig av at man er i stand til å tjene et bestemt beløp. I Storbritannia, der denne regelen for minimumsinntekt brukes (men ikke på flyktninger), har den skilt tusenvis av familier og forårsaket mye ubehag. Har regjeringen tenkt på hva som skjer med kvinnene og barna som blir etterlatt? Fører ikke slike regler til at flere legger ut på farlige reiser? Vi burde vite nå at grunnen til at flyktningene må benytte seg av menneskesmuglere er at de nektes visum. I løpet av de to siste tiåra har visumkontroller av statsborgere fra land folk flykter fra alene ført til 24000 dødsfall i Middelhavet.

Så gjelder disse humanitære verdiene bare oss selv? Og hvis det er slik, hvor mye er de verdt?

I dag, under mitt første Oslo-besøk, passerte jeg en statue av Fridtjof Nansen, polfareren som vant Nobelprisen for sitt arbeid med flyktninger. Nansenpasset udødeliggjorde navnet hans og var forløperen til det globale systemet for flyktningbeskyttelse. Nansen ville snudd seg i graven hvis han visste hvilke handlinger og forslag regjeringen hans fremmer i møte med den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.

Norge er ikke alene om den skammelige og lite menneskelige måten politikerne møter flyktninger som søker tilflukt i Europa på. Mange regjeringer har stengt grensene sine, sendt asylsøkere tilbake til utrygge land, fjernet beskyttelsesprosedyrer og kuttet støtten til asylsøkere.

Innbyggere i mange europeiske land ber regjeringene sine om å leve opp til de verdiene som inspirerte Nansen, Flyktningkonvensjonen av 1951 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, som anerkjente retten til å søke asyl som en fundamental og universell rettighet. Hvis vi vil at regjeringens lover skal springe ut fra disse verdiene, og ikke fra en politikk basert på frykt, må vi sørge for at våre stemmer blir hørt.