PESSIMISME: Bekymringer er sjelden godt for økonomien. Spesielt ikke for boligbyggere, boligkjøpere og boligselgere. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet
PESSIMISME: Bekymringer er sjelden godt for økonomien. Spesielt ikke for boligbyggere, boligkjøpere og boligselgere. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / DagbladetVis mer

Når alle blir bekymret

Da kan det gå riktig ille.

Kommentar

Noen av oss kjøpte hus i oktober 1987. Vi kjøpte på topp, lånte til pipa, renta lå på over 14 prosent. Og så begynte prisene å rase. Det endte i bankkrise. Finansminister Sigbjørn Johnsen tok over skakkjørte banker, men skrev ned aksjekapitalen i null. Det tok åtte år før markedsverdien på boligene var tilbake til utgangspunktet. De som hadde fast jobb og noen å dele lånet med gikk skadefri gjennom krisa.

Den opplevelsen gjorde i midlertid et varig inntrykk. De av oss som eide bolig og hadde boliglån på slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet forstår hvorfor det ikke lenger heter "sikker som banken". De var ikke sikre. De hadde kastet penger etter folk i troen på at verdistigningen hadde himmelen som tak.
Det var en dyr lærdom for alle som måtte selge boliger med tap. Det var en dyr lærdom for dem som eide aksjer i kriserammede banker. Men lærte de?

Vel, norske banker lærte. Men ikke amerikanske og europeiske. For i 2008, altså 20 år etter at den norske boligbobla sprakk, krakket Lehman Brothers i USA og utløste en verdensomspennende finanskrise. Da vaklet plutselig alle banker og mange stater. Bankenes blodårer frøs til is. De måtte tines opp med offentlige midler, før pengestrømmene igjen fløt rimelig normalt.
Ennå sliter verden og særlig Europa med ettervirkningene av finanskrisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er derfor europeiske og nasjonale myndigheter skjerper reglene som regulerer bankers og andre finansinstitusjoners utlånspraksis.
Kjernen i reglene er at bankene må bli mer solide. De kan ikke gå overende for da går alt galt. Det har vi lært. Altså må de holdes i øra. Den oppgaven har Finanstilsynet. Finanstilsynet har stilt så strenge krav til bankenes egenkapital og utlånspraksis at sterke krefter nå roper i smerte.

I dag var det NHOs tur. Organisasjonens rapport om medlemmenes tro på framtida per fjerde kvartal i år er full av dystre tall. Næringslivsnettstedet E24 tolker signalene fra NHO som "bråstopp for norsk økonomi i 2014". Andelen NHO-medlemmer som ser negativt på utsiktene for 2014 har økt siden forrige rapport. NHOs fremste økonomer ser at oljevirksomheten ikke lenger gir like gode vekstimpulser inn i resten av økonomien, siden mange oppdrag går til utlandet. Særlig bygg- og anleggsbransjen sliter med markert lavere forventninger til neste år. Det er ikke rart etter at eiendomsmeklerbransjen i mange måneder etterhvert har meldt om fare for fallende boligpriser.

Om få dager kommer neste statistikk. Alt dette får igjen boligkjøpere og boligselgere til å nøle med kjøp og salg. Det blir selvforsterkende effekter. Samtidig ser vi tendenser til økt arbeidsledighet. Og hvordan skal det gå med varehandelen til jul?
Husholdningene sparer for mye og kjøper for lite i forhold til kjøpmenns forventninger. Det er alltid et dårlig tegn. De er rammet av psykosen som skapes når alle blir bekymret. Da putter vi pengene under madrassen, ber venner hjem istedenfor å gå på Lorry.

Altså bør myndighetene slakke litt på kapitalkravene. Vel er det bra at banker sikrer seg og blir strenge når økonomien går bonanza. Men når det begynner å knirke, bør myndighetene passe på at innstramninger ikke legger stein til byrden for både banker og kunder.
NHO har sendt et brev til regjeringen om dette, hvor essensen er: Vi må ikke skjære av oss haka.
Finansminister Siv Jensen har fasiten: "Det viktigste er å lytte til innspillene fra norsk næringsliv og redusere det høye skatte- og avgiftsnivået."

Siv Jensen er nå der Jens Stoltenberg var i 2008. Han trengte en krise han kunne løse med oljepenger, for å vise verdien av stø kurs og sosialdemokratisk politikk. Han ble bønnhørt.
Men også Siv Jensen kan bli bønnhørt. Hvis alle bekymrer seg like mye som eiendomsbransjen og NHO, kan Siv Jensen få den krisa som gjør at hun kan gi ut enda mer i skattelettelser, bruke mer penger til infrastruktur for å holde hjulene i gang og attpåtil slakke litt på kravene til bankene.

Da vil alle NHOs medlemmer være glade.