Når ambisjonene synker

På enkelte Osloskoler kan åtte av ti barn ikke svømme. Men det gjør visst ikke så mye, der svømmebassengene er stengt.

SVØMME FOR LIVET:  Svømmehaller er ikke liksus og leg. De redder liv. Disse barna deltar på svømmekurs på Nordtvet bad i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
SVØMME FOR LIVET: Svømmehaller er ikke liksus og leg. De redder liv. Disse barna deltar på svømmekurs på Nordtvet bad i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det er hele åtte år siden: Jens Stoltenberg besøkte et tomt svømmebasseng i Ålesund. Han lovet at bassengene skulle fylles. Men kranene kan knapt ha stått på sildring, for ennå er ikke bassengene fylt. Og situasjonen er alvorlig, for den koster liv. Ifølge Dagsavisen druknet hele 81 barn i åra mellom 2000 og 2010. Norge er et land med høy risiko for å drukne, enten man er barn eller voksen. For mange nordmenn er for dårlige til å svømme, og i for få svømmebasseng står instruktørene klare til å lære dem det.

På skolen skal barna lære å svømme, men der er timene for få. De av elevene som blir gode til å svømme, må ha lært seg det andre steder. Og mange lærer det ikke. Over halvparten av femteklassingene kan ikke svømme 200 meter uten hjelpemidler. Dagsavisen gjengir en svømmeundersøkelse der tre fjerdedeler av dem som kan svømme sier at de lærte det av foreldrene eller på et svømmekurs, bare 21 prosent mener de lærte å svømme på skolen. Siden svømmekurs koster penger, vokser det fram et klasseskille. De med dårlig råd har økt risiko for å drukne. Og problemene forplanter seg: Dersom dine foreldre selv ikke kan svømme, kan de heller ikke lære deg det. Hvis stadig færre elever lærer å svømme, vil de i neste generasjon være de foreldrene som heller ikke kan hjelpe sine barn.

Nå krever en Oslo-aksjon at minimum antall timer svømmeundervisning øker fra ti til femten, skriver Aftenposten. Skolebyråd Torger Ødegaard mener innsatsen må settes inn der den trengs mest, ikke fordeles jevnt utover elevene, uansett om de allerede kan svømme eller ikke. Gitt knappe ressurser kan det være riktig, men spør man foreldrene vil nok de fleste være glad for all den svømmetrening barna kan få. Og når problemet visstnok ikke skal være hallkapasiteten, men mangel på kvalifiserte svømmeinstruktører, underbygger det problemet: Vi har simpelthen for få gode svømmere i Norge. På alle nivåer.

Staten mener at de har gjort sitt ved å tilføre kommunene mer penger, som kommunene igjen ikke har benyttet til svømmeundervisning og tilbud. Det finnes så mange andre behov. Hvorfor prioriteres ikke svømmehallene? Kan det være fordi de oppleves som lekearenaer, eller til og med som luksus? Kanskje burde en bronseplakett til minne om hvert barn som drukner skrus opp på rådhusveggene i kommunene. Det kunne minnet oss alle på hva dette egentlig dreier seg om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.