Når anmelderen ikke anmelder

Espen Søbye mangler en innebygget vrøvldetektor.

SAMFUNNSØKONOMI: Det er sjeldent et vakkert skue å overvære kollisjoner mellom forutinntatte personer og sterke ideer. Særlig vondt gjorde det å observere Espen Søbyes anmeldelse «Skulderklapp til økonomifaget» i Dagbladet 4. desember. Søbye har spesialisert seg på å lese bøker på den vrangest tenkelige måten - forøvrig et besynderlig valg. Agnar Sandmo, på sin side, er en av Norges fremste økonomiske tenkere og har skrevet en glitrende bok om utviklingen av økonomiske ideer. Kort oppsummert synes Søbye at Sandmo burde ha skrevet en annen bok. Selv lurer jeg på om ikke Søbye burde ha skrevet en annen anmeldelse.

JEG KAN SE MINST tre grunner til det. For det første har han skrevet en artikkel om økonomifagets mangler, ikke en anmeldelse av Sandmos bok. Sandmos bok gir oss historien om økonomiske ideers opprinnelse. Søbye ønsker seg noe annet. Han ønsker seg en kritisk og opprørsk filosofibok om økonomi - helst skrevet av en filosof. Derfor avfeier han prosjektet med å si at det inneholder «de mest konvensjonelle tankene i det mest konvensjonelle faget». Jeg undrer meg over denne grandiose generaliseringen, men skjønner at Søbye dermed tar opp boken - ikke i velvillig nysgjerrighet - men i motvillig irritasjon.

FOR DET ANDRE skriver Søbye for det meste ikke om boken. Han forteller ikke om bokens forklaringskraft og fascinerende beskrivelser av kreative tenkere. I stedet skriver Søbye fritt rundt Aristoteles, Descartes, Kuhn, Popper og positivismen. I en anmeldelse på to helsider klarer Søbye å etterlate avisleseren uten noen god formening om hva boken handler om. Det er pussig anmelderhåndverk.

FOR DET TREDJE er Søbye ikke kompetent. En blir ikke kompetent i økonomi ved å ha kontor ved siden av økonomer. Men Søbye selv tror kanskje han kan økonomifaget. For det antyder han ved å skrive at «økonomifagets idehistorie er ganske raskt skrevet hvis den kan begrenses til det som ikke er metafysisk». Det er en frisk påstand. Les bare i boken hvor vanskelig det var å forstå ideer som generell likevekt og eksternalitet. I troen på egen kompetanse overser anmelderen triumfene i faget økonomi. For samfunnet er en slik anmelderaktivitet uheldig, for den svekker belysning av viktige innsikter. I belysning ligger kimen til forståelse, og i forståelse muligheten for endring.

Han bebreider Sandmo for ikke å være kritisk mot eget fag, men er selv ikke kritisk mot eget fag. Søbye mener å ha fasiten til begrepet \'idehistorie\' - et oppsiktsvekkende maktgrep. Han sier om boken at «idehistorie er det ikke», til tross for at boken er historien om økonomiske ideer. Søbye later til å tro at en idé må ende med -isme, og ikke kan være et matematisk grep eller et nytt analyseverktøy.

HVA ER DET SOM GJØR Søbye til en så lite velvillig leser? Han mangler et viktig navigasjonsinstrument, nemlig en innebygget vrøvldetektor. Han ser ikke når han vrøvler. Dessuten har han nok en politisk agenda. Det siste framkommer når Søbye poengterer at Sandmo ikke hyller Marx og når han bruker stor plass på at Ragnar Frisch var mot EUs pengevelde. Det er vanskelig å vite akkurat når man skal være kritisk, for det er lett å bli overivrig. Noen ganger er det fint å kunne la seg henføre. Balansegangen mellom skepsis og innlevelse er utfordrende, og de beste anmelderne behersker det. Søbye gjør det ikke. LES OGSÅ:

«EN LITE VELVILLIG LESER»: Litteraturkritiker Espen Søbye, ifølge artikkelforfatteren.
KRITISERER SØBYE: Erling Røed Larsen, seniorforsker i samfunnsøkonomi i SSB og førsteamanuensis II ved Handelshøyskolen BI.
ØKONOMISK TENKER: Agnar Sandmo har skrevet bok om utviklingen av økonomiske ideer.