Når man hører ordet «internettkultur» går tankene gjerne til kommentarfeltene- og de sosiale medienes nærmest demonstrative mangel på takt, tone og alminnelig høflighet. På disse foraene finner man en språkføring og en debatteknikk som før verdensvevens inntreden var forbeholdt veggene på offentlige toaletter. De gir skjellig grunn til å mistenke at Internett er spesialdesignet for å stille menneskets aller nedrigste og minst aktverdige tilbøyeligheter til skue. Men den lave terskelen for deltakelse, og den dertil tilhørende kortpustede iveren etter å bidra, gir seg også utslag i mer konstruktive foreteelser. De mest framtredende blant disse er de mange såkalte memene som regelmessig skyller innover nettsamfunnene.

Et mem er en enkel og lettfattelig kombinasjon av ord, lyd og/eller (levende) bilder, uten noen konkret avsender eller opphavsperson, som spres og utvikles på kollektiv basis. Begrepet favner alt fra stillbilder av cheeseburgersultne katter og gapende endetarmsåpninger til klipp av røykende indonesiske toåringer og egenproduserte «Harlem Shake»-videoer. Et av de seinere årenes mest populære og utbredte memer er den brede hyllesten av bacon. Disse komplekse memene feirer baconet og dets bacon-het med en utrettelig entusiasme, og er like talløse som de er oppfinnsomme og omskiftelige. De er også - man hadde nær sagt naturligvis - enerverende på grensen til det uutholdelige.