DYSTERT: Framtida er farlig for de få ungdommene som overlever den smittsomme epidemien. Video: 20th Century Fox Vis mer

Anmeldelse «The Darkest Minds»

Når bare ti prosent overlever

Framtidstrussel for rotløs ungdom.

FILM: I tider der ungdommer drar på før-russetur til Syden, doper seg og brekker beina på hverandre, kan det muligens være påkrevet å se en film som maler fanden på veggen for de unge håpefulle? Vel, «The Darkest Minds» er passende straff.

«The Darkest Minds»

2 1 6

Sci-fi, adventure

Regi:

Jennifer Yuh Nelson

Skuespillere:

Amandla Stenberg, Harris Dickinson, Mandy Moore

Premieredato:

10. august 2018

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«The Darkest Minds»

«Dystopi for unge voksne.»
Se alle anmeldelser

Filmen er en dystopisk sci-fi, skreddersydd for segmentet unge voksne, og skuffende gjenkjennelig i bruken av klisjeer og mønstre. «The Hunger Games» er den mest kjente, men sjangeren har røtter så langt tilbake som til William Goldings berømte roman «Fluenes herre». «The Darkest Minds» bygger også på bøker; filmen baserer seg på første del av Alexandra Brackens trilogi. Regissør Jennifer Yuh Nelson, kjent for «Kung Fu Panda»-animasjonene, har dandert sluttscenen slik at vi forstår at det nok bli to filmer til. Minst.

Epidemi

I framtidsfabelens USA blir barn under 18 år plutselig smittet av en dødelig epidemi. 90 prosent av dem dør, og de overlevende har fått magiske egenskaper som storsamfunnet anser som truende. Barna blir fanget og hentet til egne konsentrasjonsleirer. Der blir de kategorisert etter farlighetsgrad; fra de relativt snille grønne til de livsfarlige røde. Kategorien rødt og oransje blir fortrinnsvis utryddet umiddelbart.

Ruby (Amandla Stenberg) er oransje og altså dødsdømt. Men hun har evnen til å krype inn i folks hjerner og styre både vilje, sanser og hukommelse. Dermed klarer hun i flere år å framstå som grønn – glup, men ufarlig – helt til hun som 16-åring blir avslørt og må flykte ved hjelp av en lege.

På flukt

Store deler av filmen handler om flukten og prøvelsene til de tre andre «fargerike» ungdommene hun teamer opp med. De forfølges hele tiden av skalpejegere, fangevoktere, folk fra alternative barneleirer, militære og andre bander – helt til de kommer fram til en slags Shangri La for forfulgte overlevere. Der er det heller ikke fred å få.

Filmen mister totalt retning underveis og pøser på med referanser fra alt fra «Harry Potter» til «Watership Down» - uten at det hjelper stort på substansen. Dette er i høyden noe for neddopede russehjerner.

.