Når barn avhøres

Lommemannens ofre har fortalt sine historier. Ikke alle avhørerne har forstått hva de er blitt fortalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den kinoaktuelle filmen «Om forlatelse» aktualiserer et viktig moment i den intense debatten om Lommemannen, nemlig hvordan barns fortellinger blir behandlet av voksne, av voksne som er eksperter og av rettsvesenet. For det utrolige er at mange barn har vært inne til avhør, forklart seg om sine erfaringer med Lommemannen, men ikke blitt forstått. I hvert fall har man ikke klart å koble sammen barnas fortellinger med en mistenkt.

I filmen blir Briony, som resten av sitt liv vil angre på sin løgn, vitne til en voldtekt av en jevngammel jente som er på besøk hos henne. Til beskrivelsen av Briony hører at hun er fantasifull, hun har en streng, viktoriansk holdning til seksualitet som gjør henne sårbar for overfortolkninger av hendelser (spesielt seksuelle) som hun ikke alltid forstår. Til sist er hun alliert og lojal med offeret selv. Det siste leder til at hun føler seg fram med sine spørsmål til offeret om hvem som var overgriperen. Når Briony merker at hennes hypoteser blir bekreftet av offeret, føler hun seg mer og mer overbevist om at den hun så var ikke var den rette. Hun mener seg da å huske at den hun så, var «seksgalningen». Slik fungerer vår hukommelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer