Når barn må deles

BARNELOV: Vi vet svært lite om hvordan delt bosted etter samlivsbrudd fungerer for barn. Bare åtte prosent av skilte foreldre praktiserer i dag ordningen med to hjem for felles barn. Likevel ønsker barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem å innføre delt bosted som norm etter samlivsbrudd.

TVUNGET DELT bosted er også et krav fra menn som vil styrke fedrenes rettigheter. I Dagbladet 28.12 påstår Arild Brock at domstolene bedriver systematisk «skjevdeling» i barnefordelingssaker. Han finner det også «en smule ironisk at barneloven har barnas beste som eneste kriterium». Flott at menn tar grep og røsker opp gamle kjønnsrollemønstre, og debatten er tankevekkende, provoserende og nødvendig. Men det er skremmende at de totalt ignorerer fagfolks syn på saken og setter «foreldreretten» foran barns beste. All forskning på området viser at delt bosted er en god løsning når foreldrene har god kommunikasjon, bor nær hverandre, respekterer hverandres vurderinger som foreldre og evner å justere seg etter barnas behov. Ikke minst spiller barnets alder en vesentlig rolle. På den annen side er det påvist at barn som lever med delt bosted, påtvunget en av foreldrene, har større tilpasningsvansker enn barn med vanlig samværsordning. Mange barn blir også stresset og ulykkelige av å pendle mellom foreldrenes «skyttergraver» hver uke.

ORDNINGEN MED bosteds- og samværsforeldre gjør at en kan ha omsorg for felles barn og samtidig ha minst mulig med eksen å gjøre. Dermed får barnet i alle fall et fast punkt i en opprivende fase. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er «barns beste», men å fortsatt få bo i sitt vante hjem, og mest mulig få slippe å ta del i foreldrenes konflikter, må vel anses som best mulig?Barnefordeling dreier seg ikke om kjønn, slik Brock hevder, men om samarbeidsvilje. At mor er en bedre omsorgsperson enn far er gårsdagens holdninger. Det er ikke lenger uvanlig at fedre blir tilkjent daglig omsorg for barn i barnefordelingssaker. Det faktum at 80 prosent av bostedsforeldrene likevel er mødre, betyr ikke at alle disse kvinnene, med rettsapparat og barnelov i ryggen, ønsker å dominere og demonstrere morsmakt. Mange faktorer fører til denne prosentfordelingen. En av dem er at mange menn ikke vil ha mer enn vanlig samvær. Barnefordeling handler heller ikke om absolutte valg som ikke kan endres i ettertid. Dersom konfliktene dempes og partene kommer på talefot igjen, kan samvær økes og ordninger revurderes. Noen vil kanskje velge delt bosted på sikt, eller barnet vil selv ønske å flytte til den andre forelderen.