Når barn utvises

ASYLSAKER: Det bør foreligge en selvstendig vurdering av barnas situasjon og deres behov i alle asylsøknader fra familier.

To forskjellige avslag på søknad om oppholdstillatelse vekker i disse dager sterke reaksjoner både hos menigmann og hos menneskerettighetsorganisasjoner. Avin og datteren Aida på 6 år har fått returbillett til utrygghet i Iran. 10-åringen Denis og hans familie har allerede kommet tilbake til statsløshet i en fraflyttet landsby i Kosovo. Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening mener at barn har rett til en selvstendig vurdering i asylsøknader og at Barnekonvensjonen bør brukes aktivt som redskap for å sikre barns rettigheter.

AVIN YOUSEF KHADIR kommer fra Bokan i de kurdiske områdene nord i Iran. Hennes historie er dramatisk. 14 år gammel ble hun tvangsgiftet med en mann dobbelt så gammel som hun selv. Hun forteller at hun ble mishandlet av svigerfamilien. Avin ble mor som 16 åring. Datteren Aida hadde en medfødt hjertefeil, men familien ville ikke betale for operasjon fordi det var ei jente. 18 år gammel flyktet Avin og datteren til Norge hvor de nå har vært i fire år, og bosatt i Lillehammer de siste åra. I 4 år har Avin ventet på avgjørelsen om hun får oppholdstillatelse, og den 22.november kom den endelige avgjørelsen; avslag. Avin og Aida skal sendes tilbake til Iran. Det Avin frykter mest er at hun skal utsettes for steining eller hevnaksjoner fra en ærekrenket svigerfamilie.

10 ÅR GAMLE Denis Omeri og hans familie bodde på Rjukan inntil 26. oktober. Etter 6 år ble avslaget på oppholdstillatelse iverksatt, og familien måtte returnere til Kosovo. Denis familie tilhører en minoritet som ikke anerkjennes og medlemmene får dermed ikke statsborgerskap i eget hjemland. Et følelsesladd innslag i Dagsrevyen den 19.12.05 om Denis, savn av venner og skole i Norge og familiens trøstesløse tilværelse i ett rasert hus i en tom landsby, blir kommentert av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen. Statsråden viser innlevelse men holder fast, på en myk måte, at Norge følger råd fra FNs høykommissær for flyktninger og avslår søknader der hvor det ikke vurderes å være fare for forfølgelse. Implisitt ligger det at man tar utgangspunkt i den voksnes situasjon i behandlingen, og det gjøres ikke en selvstendig vurdering av barnas behov for vern og gode nok utviklingsbetingelser. Han legger til at man ikke kan ta hensyn til at barna ville ha det bedre i Norge, fordi «de aller, aller fleste barn vil ha det mye, mye bedre i Norge enn i sitt hjemland». Reaksjonene disse sakene vekker, handler ikke om retten til å leve i overflod, som for øvrig ikke garanterer en god barndom, men det handler om retten til trygghet og grunnleggende vilkår for en god nok oppvekst.

PÅ LILLEHAMMER gikk over 500 mennesker i fakkeltog for å gi uttrykk for at avslaget på Avins søknad om oppholdstillatelse for seg og sin datter er i strid med deres rettsoppfattelse og deres medmenneskelighet. Denis Omeris historie har vakt de samme reaksjoner over hele landet. Disse to sakene føyer seg inn i rekken av tilsvarende saker hvor søknad om oppholdstillatelse vurderes ut fra de voksne familiemedlemmenes behov for beskyttelse mot forfølgelse. Store deler av opinionen, kirken og flere menneskerettighetsorganisasjoner krever at asylpolitikken tar større hensyn til barnas situasjon.Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen ber om at utvisningen av Avin Khadir og hennes datter vurderes på nytt, og viser til regjeringserklæringen fra Soria Moria der det heter at «Barn som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne, er en særlig sårbar gruppe\'. Det står også at \'regjeringen vil senke terskelen for anmodning av omgjøringsbegjæringer slik at det igjen innvilges opphold når det foreligger sterke menneskelige hensyn».

FOR TO ÅR siden ble FNs Barnekonvensjon inkorporert i den norske menneskerettighetsloven med presisering av at artiklene i konvensjonen går foran øvrig norsk lov. Dette betyr at alle barn som oppholder seg på norsk jord har de samme rettigheter, enten de er født her, på besøk her, er asylsøkere eller oppholder seg her ulovlig. Uten inngående kjennskap til alle omstendigheter i de to omtalte sakene, ønsker vi å rette oppmerksomheten mot de følgende artikler i Barnekonvensjonen: Artikkel 3: Ved alle handlinger og tiltak som vedrører barn, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best. Partene, her i betydningen den norske stat, påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel. Artikkel 7: Barn har rett til navn og nasjonalitet. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene, særlig når barnet ellers ville blitt statsløst. Artikkel 12: Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det, og barns meninger skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Artikkel 22: Staten skal gi flyktningbarn og barn som søker om flyktningstatus beskyttelse og humanitær hjelp.Det bør foreligge en selvstendig vurdering av barnas situasjon og deres behov i alle asylsøknader fra familier. En barnevurdering må sannsynliggjøre at barnets behov for trygghet og gode nok oppvekstbetingelser sikres. De land- og områdevurderinger som kommer fra FNs høykommissær for flyktninger, tar utgangspunkt i fare for forfølgelse i et voksenperspektiv. Disse vurderingene er for generelle og ivare-tar ikke barneperspektivet tilstrekkelig. Hensynet til barnets beste skal iflg. Barnekonvensjonen veie tungt, og barnevurderingen må tillegges stor betydning i den helhetlige vurderingen av familiens behov for asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.Barnekonvensjonen er ikke bare solidarisk pynt, den er norsk lov. Norges juridiske praksis og vår anvendelse av barnekonvensjonen er viktige symbolhandlinger for vårt syn på barn og deres rettigheter. Barnekonvensjonen er et godt redskap for å gjøre selvstendige barnevurderinger i familiesøknader. I tillegg må barnets fysiske og psykiske helse og ev. spesifikke utviklingsbehov vurderes.Vi håper at barna i familiene Khadir og Omeri har fått eller vil få en vurdering av deres behov for trygghet, utviklingsstøtte og gode nok oppvekstvilkår. Vi mener at slike vurderinger bør inngå som et selvfølgelig grunnlag for vedtak i framtidige asylsøknader. Vi ber om at arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen tar initiativ til nye retningslinjer for Utlendingsnemdens saksbehandling slik at en selvstendig vurdering av barnets behov gis behørig vekt i vedtaksgrunnlaget.