Kriminallitteraturen herjer året rundt, men særlig fram mot påske pøser forlagene på med mord og mysterier. Debatten er i gang, selv om den er omsvermet av møll.

Pål Gerhard Olsen, som åpenbart skal avløse den pensjonerte Terje Stemland som krimanmelder i Aftenposten, forlanger i et innlegg fredag fornyelse av sjangeren. Poengene hans er de samme som de han framførte i innlegget «Kriminalromanen er lagt i korsett!» i Dagbladet i 1996, bortsett fra at han den gangen var skarpere i tonen.

Lørdag fulgte Aftenposten opp med en kronikk om krim, skrevet av forfatter og politietterforsker Jørn Lier Horst. Under tittelen «Kriminell kvalitet» framfører Lier Horst en svimlende hyllest til nyere, norsk krim. Vi er spente på svaret fra Olsen.

At norsk og nordisk krim er inne i en høykonjunktur, er det ingen tvil om. Men kvaliteten står på ingen måte i forhold til mengden av bøker.

Hvor er den forfatteren som kan stappe dynamitt under klisjélageret og fyre løs? Som kan smelle av en haglladning eller to mot sjangerkonvensjoner og tradisjonell konstruksjon? Eller som kan formidle sine mysterier i et språk som spraker og gnistrer? Som kan framkalle angst og desperasjon på en måte som setter en støkk i leseren?