DEBATT

Norskfaget

Når ble forskningsbasert argumentasjon en hersketeknikk?

Ikke alle elever skjønner intuitivt hvor vakkert det er når Rolf Jacobsen står på konas grav og spør «Kjente jeg deg?». 

VIKTIG: Hva slags litteratur barn og unge skal lese, og hva slags språk vi kan forvente å møte i skolen, er spørsmål som angår hele samfunnet. Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpix
VIKTIG: Hva slags litteratur barn og unge skal lese, og hva slags språk vi kan forvente å møte i skolen, er spørsmål som angår hele samfunnet. Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Knut Hoem, litteraturkritiker i NRK, har vært sentral i debatten om hva slags litteratur barn bør møte i skolen, og hva slags språk som er egnet for å formidle denne litteraturen. Debatten er både viktig og spennende.

Hva slags litteratur barn og unge skal lese, og hva slags språk vi kan forvente å møte i skolen, er spørsmål som angår hele samfunnet. De rører ved en evig spenning i norskfaget mellom dannelse og ferdighetstenkning. At en litteraturkritiker (eller en børsmegler, sykepleier eller biolog) kan mene noe om disse spørsmålene, er selvsagt.

Onsdag forrige uke holdt NRK et direktesendt folkemøte, med tittelen «Hva er galt med norskfaget?». Jeg var i panelet fordi jeg har forsket mye på hvordan ulike tekster brukes i klasserommet. En skulle tro at noen forskningsbaserte perspektiver på hva som skjer med tekster i klasserommet i dag er relevante bidrag. Det synes tydeligvis ikke Inger Merete Hobbelstad. I Dagbladet beskylder hun meg for «uforfalsket hersketeknikk», i samme åndedrag som hun mener debatten er for viktig til å grave skyttergraver.

Hobbelstad mener at jeg har fått denne debatten til å handle om lærere, og at det er ren hersketeknikk. Problemet er bare at Hoem selv har fremstilt en rekke påstander om både lærere og undervisning. Hoem mener mye om hva lærere gjør (de bruker alt for vanskelige ord og de har kjedelige norsktimer). Hoem mener mye om alt de ikke gjør (de leser ikke nok litteratur). Ikke minst mener Hoem noe om hva de ikke er i stand til (å selv velge hvilke tekster de vil lese i egne timer). Når Hoem prøver å frata lærerne bestemmelsen om hvilke tekster som skal leses og hvordan, må det være lov å ta opp spørsmål om lærere og tillit til lærere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer