Når bøkene kommer på skjerm

I dag er det verdens bokdag. Men hva skal vi med forlag når bøkene kan lastes ned på elektroniske skjermer?

Bokbransjen endrer seg fortere enn mange av oss greier å følge med. For to uker siden trodde jeg det var et smart trekk å si ja til å bli forlagsdirektør i Gyldendal. Men i forrige uke kom den ene nyheten etter den andre om at forlagene er i ferd med å bli overflødige i den nye økonomien.

MANDAG SERVERTE

Andreas Wiese i Dagbladet historien om hvordan Stephen King har solgt en halv million bøker over Internett. Kings siste bok, «Riding the Bullet», selges bare over nettet, hvor den kan lastes ned for ca. 20 kroner. Slik får leseren en dramatisk billig bok, King får sin vanlige royalty, og bokhandel, trykkeri og forlag er overflødige.

Onsdag fortalte Dagens Næringsliv om Norges første rene internettforlag, dått-com-selskapet til Unni Marie Berg. Direkteforlaget.com tar refuserte forfattere inn i varmen og gir dem ut via nettet i stedet. Hva skal så de tradisjonelle forlagene drive med, hvis de ikke engang skal få gleden av å refusere folk?

FRA GUTENBERG TIL GUDESEN?

Men det er vel ikke noen som tror at vi kommer til å orke å lese på skjerm? Alle som har holdt en av de første e-bøkene i hånda, har vel følt skuffelsen over dette klumpete og uelegante apparatet. Det har bare plass til noen få bøker, det er vanskelig å laste ned nye, og det fins ikke mye å velge i.

Men dette kommer til å endre seg raskt. E-boka vil få bedre skjerm og større lagringsplass, det vil bli dramatisk mye lettere å laste ned ting, og den vil ikke minst smelte sammen (konvergere) med andre apparater til en hendig sak som du bærer med deg overalt og bruker til e-post, banktjenester, avislesing og tv-titting.

Og hvis den norske arkeologen Hans Gude Gudesens børsboble Opticom viser seg å ha innhold, vil man brått kunne lagre dramatisk mye større mengder informasjon på liten plass. Da kan alle verdens bøker rommes på et lite plastkort, og i tillegg kan det fra dette kortet projiseres et bilde, en virtuell bokside i en størrelse og avstand fra øynene som er optimal for den enkelte leser.

Som lesere vil vi da så å si ha ubegrenset kreditt. Med ett er det ikke lenger spørsmål om hvor små ting kan bli, men om hvor store vi ønsker at de skal være. Slike teknologiske sprang kan godt endre fem hundre år gamle vaner som å lese fra papir - særlig hvis mange nok kjendisforfattere samtidig bestemmer seg for at dette er det eneste mediet de vil publisere på.

HVA GJØR WINDOWS

med vinduet? Internett endrer ikke bare måten bøker utgis og distribueres på, det skaper også nye sjangere og endrer vilkårene for offentlig diskusjon. Når det litterære tidsskriftet Vinduet nå blir lagt ut i Windows og publisert på Internett, oppstår nye muligheter for en kontinuerlig debatt som får en helt annen karakter enn da tidsskriftet bare kom fire ganger i året.

Et annet eksempel på det samme er den skrivegleden som plutselig bobler på litteratursidene til Dagbladet på nett. Her har de i løpet av noen få måneder fått mer enn 1000 dikt til sine Poetikon-sider. Og et tredje eksempel er forfattermøtene, der forfatterne diskuterer online med interesserte lesere. Disse møtene varer ofte i flere timer, og tilbake står en tekst et sted midt mellom det skriftlige og muntlige som vil være nyttig kildemateriale for framtidig litteraturforskning. Kanskje ser vi her en ny sjanger som delvis kan erstatte den gamle brevskrivningen, som i telefonens tidsalder døde fullstendig ut.

OVERSKUDDET PÅ INFORMASJON

skaper underskudd på oppmerksomhet. Det Internett gir oss, er først og fremst en overflod av informasjon. Internett reduserer det som i økonomisk teori kalles transaksjonskostnader - kostnader ved å lete etter produkter, vurdere produkter og gjennomføre kjøp og salg. Det er derfor verdensveven beskrives som en virtuell markedsplass. Den skaper et rom der kjøper og selger kan møtes som på et loppemarked, uten fordyrende mellomledd. Her kan forfatterne møte sine lesere direkte, slik de omreisende trubadurene gjorde før Gutenberg fant opp boka som medium.

Men det er en hake ved dette, som Andreas Wiese helt riktig påpeker: En ting er at en levende merkevare som Stephen King legger sine bøker ut på nett. En Kjell Gunnar Jøkulsøyr vil få det betydelig tøffere. Det er ingen ting som hindrer fire millioner nordmenn i å gjøre sin skjønnlitterære debut på Internett. Men hvem skal skille kvaliteten fra kvantiteten, for vi kan jo ikke alle lese det alt sammen?

NOBELPRISVINNER I ØKONOMI

Herbert Simon uttrykker det samme på en litt annen måte: Et overskudd på informasjon skaper et underskudd på oppmerksomhet. Derfor mener de fleste internetteoretikerne at redaktørfunksjonen på nettet blir viktigere enn noen gang. Noen må gjøre jobben med å skille klinten fra hveten, og noen må i tillegg gjerne foredle hveten til et fristende bakverk. Overført til bokbransjen tilsvarer det i grove trekk den tradisjonelle jobben til et forlag.

Boka vil ganske sikkert anta nye former, og de forskjellige aktørene i bokbransjen må forberede seg på store endringer. Men diktet og fortellingen vil overleve. Og forlagene med dem.

VEIVISERE: Hvem skal være lesernes veivisere i jungelen av litteratur- både i bokform og på nettet? For det er ikke tvil om at mengden ord til disposisjon for leserne er på vei oppover.