SAMTIDSDANS: For at ord skal bli trinn og bokkapitler scener, trengs en dramaturg og en koreograf som vet hva de vil fortelle - og hvordan.

Noen lykkes. «Don Quixote», «Alice i Eventyrland» og «Coppélia» er kjente og kjære ballettforestillinger.

Men at en bok er populær betyr ikke automatisk at balletten basert på den vil bli det. Har du hørt om danseforestillingen basert på «Kjærlighet i koleraens tid»?

Å KOREOGRAFERE ut fra litteratur er utfordrende. En fare er at det kan bli banalt, mener koreograf Kristian Støvind.

Han er koreografen bak ballettutgaven av Tarjei Vesaas' «Is-slottet», med urpremiere i Den Norske Opera & Ballett i dag, og han mener at nettopp fordi balletten så klart formidler de store følelsene, kan narrativ ballett fort bli oppfattet som overtydelig og klisjéfylt.

Samtidig er det ingen som forventer at dans skal gjengi handlingen i en bok trinn for trinn. Dermed står man langt friere når man dramatiserer for dans enn når man dramatiserer for teater eller film.

- Utfordringen er å forkorte fortellingen og samtidig beholde dybden. Dans går inn til essensen i en historie. Vår oppgave er å finne essensen. Den ligger ofte i det mellommenneskelige, i følelsene, sier «Is-slottet»-dramaturg Bibbi Moslet.