I STAMPE: Det meste er stadig like uklart i forhandlingene mellom Storbritannia og EU, som når de to flaggene henger side om side utenfor Europas Hus i London. Britene ber EU om å vise fantasi, men EU vil ha realisme. Foto: Pa Photos / NTB Scanpix / Yui Mok
I STAMPE: Det meste er stadig like uklart i forhandlingene mellom Storbritannia og EU, som når de to flaggene henger side om side utenfor Europas Hus i London. Britene ber EU om å vise fantasi, men EU vil ha realisme. Foto: Pa Photos / NTB Scanpix / Yui MokVis mer

Når britene fantaserer ber EU om realisme

Forhandlingene om Storbritannias utmelding av EU står i stampe mens britene strever med å våkne fra en fantastisk drøm, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Det er nok ingen overdrivelse å si at forhandlingene om skilsmisse fra EU ikke har gått særlig bra for britene, snarere tvert imot, uansett om vi må ta en del av det som sies som forhandlingstaktikk og -retorikk. Den tredje forhandlingsrunden i forrige uke ga ingen avklaring på de tre punktene som EU krever avtalt før man kan snakke om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU.

Den britiske statsministeren, Theresa May, og hennes statsråd for utmelding av EU, David Davis, har ennå ikke klargjort hva de er villige til å betale av uoppgjorte regninger til EU-budsjettet, hva slags rettigheter EU-borgere i Storbritannia og britiske borgere i EU skal ha i framtida og hva man skal gjøre med grensa mellom Irland og Nord-Irland når dette blir yttergrense for EU.

Da Davis kom til EU-hovedkvarteret forrige mandag, ba han om «fleksibilitet og fantasi», men EU vil ha realisme. Sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier, ba rett og slett britene om å «henge i» og «forhandle på alvor». Klokka tikker til Storbritannia går ut av EU 29. mars 2019, og tida er ikke på britenes side.

Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, som er sjefen til Barnier, var enda klarere da han talte til EU-ambassadørene tirsdag. I de siste to ukene har britene lagt fram sju dokumenter hvor de skulle «klargjøre» sine standpunkter i forhandlingene, men de inneholder mange tomrom og uklarheter.

- Jeg har lest med den oppmerksomhet som kreves, alle de dokumentene som er lagt fram av Hennes Majestets regjering, og ingen av dem er tilfredsstillende, sa Juncker.

London godtok i juni å ta forhandlingene om skilsmisse først og så ta det framtidige forholdet etterpå, som EU krevde. Men May og Davis gir øyensynlig ikke opp. De vil forhandle om skilsmisse og en framtidig handelsavtale samtidig, for å betale seg til en best mulig framtidig avtale.

- Det må være helt klart at vi ikke begynner noen form for forhandling om de nye økonomiske og handelsmessige forholdene mellom EU og Storbritannia før vi har løst alle spørsmål om skilsmisse. Jeg er ikke uvitende om at det finnes forbindelser mellom de to dimensjonene, men EU-rådet har vært veldig klart: Gjør opp fortida før vi ser mot framtida, sa Juncker.

I utgangspunktet var standpunktet til EU statsrettslig: Storbritannia kan ikke være i EU og utenfor samtidig; først når landet har forlatt EU, kan det forhandle med EU om avtaler. Nå krever EU bare en klar avtale om skilsmisse-oppgjøret, de tre punktene, før man kan snakke om framtida, altså mens Storbritannia ennå rettslig er medlem av EU.

Samtidig ser det ut som om May, hennes statsråder og det politiske livet i øyriket våkner opp til den virkelige verden og forstår alvoret i verdenshistoriens største skilsmisse-oppgjør. May synes å ha gitt opp å true med å bryte forhandlingene under valgspråket «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale» og innsett at «ingen avtale» med EU er vanvidd. Davis godtar «forpliktelser» etter 44 års medlemskap, altså ubetalte regninger. Til og med utenriksminister Boris Johnson, som i EU anses som politisk klovn, han som før sommeren sa EU kan «plystre» etter betaling, snakker nå om å «gjøre opp forpliktelser». Mens May var på ferie i sommer «forhandlet» hennes statsråder i åpen strid med hverandre om EU. Nå virker de mer samstemte, men ennå uklare. Forslaget om «usynlig grense» mellom Irland og Nord-Irland ble mottatt i EU som «magisk tenking».

Det kan virke som om britene «har gjort noen hjemmelekser i sommerferien», «deres tilnærming er mindre forvirrende», «britene er i ferd med bli edrue», mener politiske iakttakere og analytikere som ikke kan kalles britisk-fiendtlige. Stadig flere tror May vil måtte be om en overgangsavtale på noen år etter utmelding hvor landet er innenfor det indre markedet og tollunionen og da underlagt EU-reglene om fri bevegelse for personer og EU-domstolen. Arbeiderpartiet gikk sist helg gikk inn for en overgang på inntil fire år. Med det ytterst skjøre parlamentariske grunnlaget som May har, trengs det ikke mange konservative EU-tilhengere for å bøye henne i kne.

May og Davis ser ut til å trekke ut tida for å tvinge EU til å forhandle om britisk betaling samtidig med en framtidig handelsavtale. Men det er britene som har dårlig tid, ikke EU. EU planla å ha en avtale om skilsmisse klar før toppmøtet i oktober, og da godkjenne å gå videre til å forhandle om framtida. Nå snakkes det om å utsette dette vedtaket til toppmøtet i desember. Barnier advarer britene mot å stupe ut i det ukjente ved midnatt 29. mars 2019.

Britene vil ha en «skreddersydd» framtidig handelsavtale, men det er det uansett ikke tid til å få ferdig. EU vil ha «hyllevare», og det eneste på hylla er EØS som britene ikke vil ha. Og enkelte gir seg i det lengste ikke; den britiske statsråden for utenrikshandel, Liam Fox, kaller det «utpressing» fra EU når EU vil ha betaling før videre forhandlinger.

Magisk realisme er litterært storslagent, men nokså ubritisk, og aldeles håpløst i politikken, «det muliges kunst».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook