Når Dagbladet roper ulv

MEDIEMANGFOLD: «Bare den siste naivist tror det er vanntette skott mellom eiernes mål og produksjonen av redaksjonelt innhold», skriver John O. Egeland i sin kommentarartikkel «Når Storeulv gir labb» fredag 12. september. Med et slikt utgangspunkt er det vel forståelig at Egeland mener det ville vært svært problematisk om A-pressen kjøpte Edda Media. Dagbladet eies som kjent av Berner-gruppen, som er én av interessentene som med Egelands ord skal ha «kastet sine øyne på dette byttet».

Jeg skal selvsagt ikke kommentere hvorvidt A-pressen kan være en mulig kjøper av Edda Media. Derimot vil jeg gjerne korrigere det bildet Egeland gir av A-pressen som avis- og medieeier, som «en aktør som på en helt spesiell måte forener arbeiderbevegelsens politiske og økonomiske interesser med politiske posisjoner og statlig eierskap».  

A-pressen består i dag av om lag 50 lokalaviser. Halvparten av disse avisene er en del av en sosialdemokratisk tradisjon. I mer en ti år har A-pressen eid aviser med et borgerlig grunnsyn. A-pressen er også 50 prosent av TV 2 – Norges dominerende kommersielle tv-stasjon. A-pressen har aldri ønsket å endre eller påvirke disse avisenes grunnsyn. Tvert i mot er vi svært opptatt av å beskytte og ivareta den enkelte publikasjons politiske grunnsyn, lokale identitet og den enkelte redaktørs uavhengighet.

Egeland kan selvsagt karakterisere slike forsikringer som at «Storeulv gir labb». For norske lokalaviser tror jeg likevel det er mye viktigere at A-pressen gjennom sin praksis har vist at det faktisk er sant. 

Egeland skriver også at en eventuell kombinasjon av A-pressen og Edda Media vil være «klart i strid med lovens formål som er å fremme ytringsfrihet og et allsidig medietilbud».

Vi mener tvert i mot at en styrking av lokalavisenes posisjon vil bidra til å opprettholde mediemangfoldet og ytringsfriheten.