ÅPENHET UNDER PRESS: Når det blir flere informasjonsmedarbeidere og færre journalister, blir det vanskeligere med åpenhet ved høyskolene og universitetene. På Høgskulen i Volda har de ansatte syntes det har vært vanskelig å snakke fritt. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix.
ÅPENHET UNDER PRESS: Når det blir flere informasjonsmedarbeidere og færre journalister, blir det vanskeligere med åpenhet ved høyskolene og universitetene. På Høgskulen i Volda har de ansatte syntes det har vært vanskelig å snakke fritt. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix.Vis mer

Dagbladets hovedleder: Åpenhet i akademia

Når de lærde tier

Behovet for å framstå som sterk utad gjør at det blir lagt lokk over viktig friksjon.

Meninger

Akademikere strever med å uttale seg fritt om arbeidsplassen sin. De institusjonene som har åpen og fri meningsbrytning som en del av sin identitet, er ikke selv så åpne som man skulle ønske. Nå har Georg Arnestad, seniorrådgiver ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, gått ut og snakket om hvordan de ansatte som har vært positive til høgskolefusjonen på Vestlandet, har tiet i frykt med en ledelse som har ett utvetydig nei-standpunkt.

Arnestad følges opp av Tove Lie, redaktør av høyskoletidsskriftet Khrono, som forteller om hvordan hennes journalister stadig møter ikke-svar hos akademikere når de prøver å komme til bunns i arbeidsforhold. De henvises videre i systemet eller får hviskende telefonsamtaler på kvelden. Det er en reell frykt for sanksjoner fra ledelsen mot de frittalende.

Denne frykten for å uttale seg er en uting, men ikke så overraskende. Når institusjonene legger stadig mer vekt på kommunikasjonsstrategi, når samfunnet stadig får flere informasjonsmedarbeidere og færre journalister, når kampen om stillinger og forfremmelser i akademia har hardnet, er det forutsigbart at det som siver ut fra universitetene og høyskolene, blir mer entydig, strømlinjeformet og glatt. Behovet for å framstå som kompakt og sterk utad gjør at det blir lagt lokk over viktig friksjon. Men konsekvensene kan være alvorlige: Irreversible avgjørelser kan tas, med uheldige konsekvenser, uten at nødvendige motforestillinger har kommet fram og blitt behørig diskutert. Etisk problematiske forhold kan få feste uten at noen våger å si fra.

I Fafos nylige rapport, «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016», konkluderer forskerne med at stadig flere arbeidstakere opplever at lederen misliker at de kommer med kritikk av arbeidsplassen. En av tre spurte rapporterer at muligheten deres til å uttale seg offentlig om stedet de jobber, er begrenset av overordnede – et tall som karakteriseres som høyt.

Problemet gjelder arbeidslivet som sådan, men akademikere, som har intellektuell uavhengighet som en del av stillingsbeskrivelsen, kan være med på å bidra til større takhøyde ved å gå i bresjen for en åpenhetskultur. Georg Arnestad har gitt et positivt bidrag inn i denne trinnvise kampen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.