Når de ordløse taler

Jentungen Tora vokser opp på et viskevær i Nord-Norge sammen med moren og stefaren Henrik, som misbruker henne seksuelt. Rundt disse figurene grupperer Herbjørg Wassmo andre fra det lille øysamfunnet: mosteren Rakel og mannen hennes. Simon, den stumme vennen Frits, familiene i «Tusenhjemmet», der også Tora bor. Tida er vår nære fortid. Norge i midten av 1950-åra.

Det må ha vært vanskelig å gi språk til personer som er så ordknappe som dem Herbjørg Wassmo har valgt å framstille. I den første romanen har hun løst denne oppgaven ved å velge et språk som er fortettet og rikt på bilder og sansninger. Hun har framstilt Toras inntrykk, halvtenkte tanker og følelser i språklige uttrykk som bærer denne skikkelsen og figurene omkring henne på en meget følsom og fin måte.

Uten ord

Tittelen på årets roman, Det stumme rommet, signaliserer at Wassmo vil videreføre ideen om å skildre det stumme rommet i menneskene og mellom dem, opplevelsene og følelsene de selv ikke kan gi ord.

Hun lar Tora registrer morens følelsesmessige svingninger på om hun vasker seg i kaldt eller varmt vann når hun kommer hjem fra arbeidet på fiskefiletfabrikken. Stefarens seksuelle misbruk overfor Tora omtales i hennes eget språk som «farligheten». Kroppens språk og alle de ikke-språklige kommunikasjonsformene mellom mennesker finner Wassmo dekkende uttrykk for i sitt eget sterkt sensuelle språk.

Fortsettelse

Det stumme rommet er også på handlingsplanet en direkte fortsettelse av fjorårets roman. Toras stefar er kommet i fengsel etter en ildspåsettelse, og slik får Tora et lite pusterom. men når hun møter ham igjen like før hun skal flytte hjemmefra for å begynne på realskolen, får dette en avgjørende betydning for livet hennes. På realskolen møter hun imidlertid nye utfordringer. Her er menneskene åpnere og mer ordvante enn Tora. Likevel blir hun gående alene med hemmelighetene sine, uten å finne fortrolighet med noen. At hun er tyskerunge, at hun kjenner «farligheten», at hun har en viten om egen kropp og utvikling som de andre jentene ikke har, skaper følelser av skyld og skam. Stefarens seksuelle overgrep har gitt Tora en viten om seksualitet som gjør at hun må bli ensom. Tora er angst for de andre og gjemmer seg bak masker og forstillelser, samtidig som hun lengter etter varme og fellesskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdighet

Romanen om Tora og miljøet omkring henne handler også om å finne fram til en verdighet som kvinne og å kjempe for kvinnelige verdier. Tora og moren strir for sin verdighet som mennesker og som kvinner.

Toras tante Rakel står sterkere enn disse to, hun har overskudd og formuleringsevne til å bære fram det som i Wassmos univers må forstås som kvinneverdier. Omsorg, lojalitet og fredsvilje blir stilt opp mot mennenes rettferdighetstenkning.

Det er spennende at Wassmo lar to figurer som er nokså likeverdige, stå som eksponenter for de ulike verdisettene. Rakels mann, Simon, har anmeldt sin svoger for ildspåsettelse. For ham er det tvingende nødvendig å skille mellom rett og galt og å dømme etter det. For Rakel er det viktigere å handle på grunnlag av lojalitet og samhørighet, og å verne om dem hun er glad i.

Her finner vi i romanen innebygget et forsvar for og en forklaring på at Tora ikke anmelder stefaren for de overgrepene han har øvet mot henne. Det ville gjør moren enda mer sårbar, utsatt og ydmyket. Samtidig blir det lov for leseren å stille spørsmål ved hvor langt en slik omtanke- og omsorgsmoral skal gå og om den ikke må komme i konflikt med Toras kamp for verdighet.

Kontrast

Handlingen i Det stumme rommet strekker seg over vel et år. En kontrast til historien om Tora danner livet til venninnen Sol. Hun må være mor både for en stor søskenflokk og for sin egen mor. Sol har en annen viten om mennene enn den Tora har, og hun har fått makt over en manns forkrøplete seksualliv.

Uten å moralisere viser Wassmo hvordan Sol utnytter denne mannen for å skaffe seg midler til å begynne sitt eget liv.

Den ytre handlingen omkring Toras liv kan være dramatisk nok. Men det er i skildringen av miljøet og ikke minst i hovedpersonens følelsesmessige utvikling spenningsmønstrene ligger.

Stundom glipp

Imidlertid lykkes ikke Wassmo like godt som i sin første roman, og hun demonstrerer dermed hvor vanskelig det kan være å følge opp en suksess. Det er språket som - tross Wassmos mange fine grep - likevel av og til glipper. Forfatterens fortettete formspråk og konkrete sansinger løser seg innimellom opp.

Er det nødvendig at vi får innblikk i en gravers tanker, selv om Tora ferdes på kirkegården om kveldene en tid? Må perspektivet gli over til kjæresten Jon i de korte favntakene som er skildret? Er alle forfatterkommentarene og naturskildringene nødvendige?

Det er mulig at den episodiske og fortettete formen Wassmo lyktes så godt med i sin første roman, ikke så lett lar seg forene med å skildre utvikling over et tidsrom og samtidig skulle trekke inn så mange andre personers historie.

Det stumme rommet formidler imidlertid interessante sosiologiske og psykologiske innsikter og gir også fine estetiske opplevelser, selv om romanen ikke er blitt et helt vellykket kunstverk.