Når de ordløse taler

Jentungen Tora vokser opp på et viskevær i Nord-Norge sammen med moren og stefaren Henrik, som misbruker henne seksuelt. Rundt disse figurene grupperer Herbjørg Wassmo andre fra det lille øysamfunnet: mosteren Rakel og mannen hennes. Simon, den stumme vennen Frits, familiene i «Tusenhjemmet», der også Tora bor. Tida er vår nære fortid. Norge i midten av 1950-åra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det må ha vært vanskelig å gi språk til personer som er så ordknappe som dem Herbjørg Wassmo har valgt å framstille. I den første romanen har hun løst denne oppgaven ved å velge et språk som er fortettet og rikt på bilder og sansninger. Hun har framstilt Toras inntrykk, halvtenkte tanker og følelser i språklige uttrykk som bærer denne skikkelsen og figurene omkring henne på en meget følsom og fin måte.

Uten ord

Tittelen på årets roman, Det stumme rommet, signaliserer at Wassmo vil videreføre ideen om å skildre det stumme rommet i menneskene og mellom dem, opplevelsene og følelsene de selv ikke kan gi ord.

Hun lar Tora registrer morens følelsesmessige svingninger på om hun vasker seg i kaldt eller varmt vann når hun kommer hjem fra arbeidet på fiskefiletfabrikken. Stefarens seksuelle misbruk overfor Tora omtales i hennes eget språk som «farligheten». Kroppens språk og alle de ikke-språklige kommunikasjonsformene mellom mennesker finner Wassmo dekkende uttrykk for i sitt eget sterkt sensuelle språk.

Fortsettelse

Det stumme rommet er også på handlingsplanet en direkte fortsettelse av fjorårets roman. Toras stefar er kommet i fengsel etter en ildspåsettelse, og slik får Tora et lite pusterom. men når hun møter ham igjen like før hun skal flytte hjemmefra for å begynne på realskolen, får dette en avgjørende betydning for livet hennes. På realskolen møter hun imidlertid nye utfordringer. Her er menneskene åpnere og mer ordvante enn Tora. Likevel blir hun gående alene med hemmelighetene sine, uten å finne fortrolighet med noen. At hun er tyskerunge, at hun kjenner «farligheten», at hun har en viten om egen kropp og utvikling som de andre jentene ikke har, skaper følelser av skyld og skam. Stefarens seksuelle overgrep har gitt Tora en viten om seksualitet som gjør at hun må bli ensom. Tora er angst for de andre og gjemmer seg bak masker og forstillelser, samtidig som hun lengter etter varme og fellesskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer