DEBATT

Retten til selvbestemmelse

Når demokratiet møter frykten

Er det et rimelig forhold mellom de grep vi har tatt – og de konsekvenser det har – og det covid-19 representerer av fare?

FRYKT: Har det blitt bygget opp en så sterk fortelling om frykt at vi glemmer hvordan vi vanligvis håndterer fare, spør kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
FRYKT: Har det blitt bygget opp en så sterk fortelling om frykt at vi glemmer hvordan vi vanligvis håndterer fare, spør kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Våren 2020 vil gå inn i historien som den perioden da norske borgere opplevde å få det vi betrakter som helt selvfølgelige rettigheter i et demokrati, satt til side i kampen mot covid-19: Retten til å benytte egen eiendom, retten til å bevege seg noenlunde fritt, retten til å forsamles – som er avgjørende i et demokrati – retten til å utøve sitt yrke.

Kan hende dette viser seg å ha vært rett medisin – det vil kanskje tiden vise – men vi må allerede nå være klar over at dette er farlig medisin. Og det er prinsipielle spørsmål som bør stilles:

Hva er konsekvensen av å stenge ned det åpne samfunn på en måte som rammer det vi opplever som grunnleggende rettigheter i et demokrati?

Finnes det noe samfunnsmessig mål overordnet det å opprettholde et demokrati? For å foregripe, på det siste spørsmålet bør svaret være et ubetinget nei.

Hvorfor har man egentlig et demokrati? Er det fordi det er den mest effektive måten å styre et samfunn på? Om man tror det, beveger man seg inn på en farlig vei, ganske enkelt fordi demokratiet ikke nødvendigvis er den mest effektive styreformen. Det kan tenkes en rekke situasjoner der autoritære styresett er mer effektive enn demokratiet – og derfor kan et forsøk på å legitimere demokratiet instrumentelt bane veien for antidemokratiske og autoritære styreformer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer