Kina:

Når det kommer til stykket, gjør Xi Jinping som han vil

Det er ikke uten grunn at Kinas president Xi Jinping, med en viss resignasjon, omtales som formannen for alt, skriver Sun Heidi Sæbø.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer
Kommentar

Kina kom ikke godt fra det da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten nylig la frem sine årlige trusselvurderinger. Landet ble blinket ut som en fremmed makt som vil forsøke å påvirke politiske prosesser og utføre etterretningsoperasjoner som kan skade Norge og norske virksomheters interesser.

PST gikk så langt som å advare mot at det kinesiske teleselskapet Huawei skal få bygge ut 5G-nettet, trolig til amerikanernes fornøyelse.

Brått føltes det lenge siden kongeparet og 320 norske næringslivsaktører var på besøk i Kina og undertegnet avtaler så «signeringspennen gikk varm», slik Innovasjon Norge omtalte besøket i oktober i fjor. Så hvor kommer dette – tilsynelatende – plutselige væromslaget fra, drøye to år etter at Norge omsider kom ut av den politiske fryseboksen etter fredsprisbråket i 2010?

Hva er det som gjør norske sikkerhetsmyndigheter så mistenksomme overfor private kinesiske selskaper?

Svaret ligger i Kinas politiske system og dets mektige leder Xi Jinping. Helt siden han overtok makten i 2012, har han gradvis utvidet sine fullmakter. Han har opprettet såkalte ledelsesgrupper som er styrt av ham, og som har som oppgave å koordinere politikk innenfor de mest sentrale områdene som finans, reform, cybersikkerhet og utenriks.

Xi har også vingeklippet den konkurrerende politiske fløyen i partiet. Enda viktigere er det at han har fått partiet med på å endre grunnloven slik at han i praksis kan bli sittende på livstid. Det er denne utviklingen som gjør at man omtaler Xi som «formannen for alt». Og det er denne altomgripende maktutøvelsen som gir grunn til økt uro.

I 2017 ble også landets etterretningslov endret. Ifølge paragraf sju skal «enhver organisasjon eller borger støtte, bidra eller samarbeide med statlig etterretning». Et krav som for sikkerhets skyld er understøttet av paragraf 14 i loven, som sier at «statlige etterretningsorganer kan (...) kreve» samarbeid.

Mest av alt var revideringen av loven i 2017 overflødig. Når det kommer til stykket, gjør Xi som han vil, i et system som alltid har vært tuftet på at det er partiet som trekker i alle trådene. Denne uka kunne nyhetsbyrået Reuters melde at det trolig er utviklere fra netthandelselskapet Alibaba som står bak en ny, populær propagandaapp for myndighetene.

Det er også kinesiske teknologiselskaper som har utviklet pilotprogrammene for det omstridte sosiale kredittsystemet som har vært under utprøving. Systemet som skal tre i kraft fra neste år skal straffe og belønne borgere og virksomheter utfra hvordan de ter seg.

Det finnes også en rekke andre eksempler på at kinesiske bedrifter samarbeider med myndighetene om oppdrag som går på sensur, offentlig sikkerhet og skylagring. I seg selv er ikke det unikt men problematisk, og man må minne seg på at det skjer innenfor rammene av et stadig mer autoritært regime der personvern er en salderingspost.

Et annet eksempel på de tette båndene mellom private kinesiske selskaper og kommunistpartiet, er bilprodusenten Geely. Siden 2010 har ukjente Geely kjøpt blant annet Volvo, London Taxi, sikret seg kontrollen over Lotus, aksjemajoriteten i danske Saxo Bank og blitt den største enkeltstående aksjonæren i Daimler-gruppen som eier Mercedes Benz.

Oppkjøpene, og særlig sistnevnte, har skjedd på en måte som har vakt mistenksomhet. Handler Geely-grunnlegger Li Shufu på egen hånd eller på vegne av makthaverne i Beijing? Om man nå går tilbake til der oppkjøpsraidet startet, i Gøteborg høsten 2010, hvem var det som fulgte med da avtalen med Volvo skulle undertegnes? Xi Jinping.

Gitt dette bakteppet er det vanskelig å se kinesiske selskapers ambisjoner adskilt fra kommunistpartiets uttalte ambisjoner. Industriplanen «Made in China 2025» sier nettopp at staten skal innta en aktiv rolle som tilrettelegger for kinesiske selskaper. Huaweis grunnlegger Ren Zhengfei har i intervjuer selv vist til Xis planer om å «gjøre Kina stort igjen» og hvordan Huaweis filosofi passer inn i denne visjonen.

Det viste seg vanskelig for kinesiske myndigheter å skille mellom Nobelkomiteen og den norske regjeringen. Sett med norske øyne kan det være like krevende å skille private kinesiske selskaper fra statlige interesser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.