MYTISKE VESENER: Guro Sibekos første barnebok handler om lokkende vesener, dauinger og gjenferd, men også om ei jentes sorg og mot.
Foto: BERIT ROALD / SCANPIX
MYTISKE VESENER: Guro Sibekos første barnebok handler om lokkende vesener, dauinger og gjenferd, men også om ei jentes sorg og mot. Foto: BERIT ROALD / SCANPIXVis mer

Når draugen tar mor

Guro Sibeko sparer ikke på noe i sin første barnebok.

ANMELDELSE: Det siste Kaspara ser før moren forsvinner i havet, er en halv mann i en halv båt. Det er draugen. Han tar moren til fange i bølgene.

Den lille, sorgfulle jenta må gå en lang og farefull vei for å vinne moren tilbake.

Eventyrlig
Guro Sibeko boltrer seg i eventyrelementer i sin første barnebok, «Blodmånenatta.»

Her figurerer både huldra, nøkken, haugfolk og draugen. Som i eventyret må mange oppgaver løses før moren kan bli fri: Kaspara må finne svarteboka, vekke en død kriger, få tagl fra huldra, råd fra de underjordiske og mye mer.

Og som i den tradisjonelle folkediktningen er det veien - oppgavene, hindringene, møtet med fiender og hjelpere - som er selve eventyret.

Hele repertoaret
Boka vil gjennom hele repertoaret av mytiske vesener, og en følelse av skjematikk sniker seg inn. Men så er jo gjentakelser og formler karakteristisk for eventyret.

Sibeko greier dessuten å lage en hverdagshistorie som tilfører noe nytt. Kasparas forhold til far og besteforeldre er fin lesning, og særlig i samspillet mellom far og bestefar glimter noe særegent til. Dette aspektet kunne med hell vært mer utviklet, gitt bedre plass.

Lettlest
Litterært sett er boka på det jevne. Noen virkelig fine partier finnes, men hovedinntrykket er at språket ikke er veldig variert, at kommasettingen virker tilfeldig, og at klisjeer tangeres - særlig slutten blir bløt.

Når draugen tar mor

Dette forhindrer ikke at boka vil fungere godt for barn fra 8-årsalderen. Historien har nok spenningsmomenter og mystikk til det. «Blodmånenatta» er en sympatisk og tilgjengelig beretning, der eventyr og moderne fantasy møtes.