CIVITA-SJEFEN: Kristin Clemet, nå også som resept. Her er lederen av Civita i tenketankens lokaler i Akersgata i Oslo. 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
CIVITA-SJEFEN: Kristin Clemet, nå også som resept. Her er lederen av Civita i tenketankens lokaler i Akersgata i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Tufte-vikar

Når du blir lurt med på Civitas frokostmøte kan alt skje

Jeg prøver å få Gunnar Stavrum til å le.

Meninger

Norsk offentlighet går i bølger. Iallfall ser det sånn ut på Twitter, «internettets gamle mann» som bare jeg kaller det. Det foregår omtrent sånn:

1. Noen sier noe dumt, eller «kontroversielt» som det heter på politisk ukorrekt.

2. Twitteratet kappes om å lage 300 variasjoner over de tre, fire mest åpenbare vitsene i en ukes tid, til den slagne hesten for lengst har kastet av dødslenka.

3. Offeret eller hans noble beskyttere slår tilbake med beskyldninger om mobbing, digital lynsjing, virtuell gjengvoldtekt, et cetera. Skyll godt og gjenta.

For en liten stund siden var det Bjørn Dæhlie som måtte gjennom tørketrommelen. Dæhlie, som hadde et så sinnssykt oksygenopptak at han slapp å betale skatt i 20 år, hadde blitt lurt med på et av Civitas frokostmøter (Civita er en slags fritidsklubb for folk som er født med penger, men ikke har talent for noe spesielt). Her ble han hyllet og dullet med av tanketenkeren Kristin Clemet og NHO-direktør Kristin Skogen Lund, noe som kan sammenliknes med den gangen mamma braste inn i klasserommet med matboksen din og fortalte alle sammen at de måtte være snille med deg fordi du var en sensitiv liten gutt.

Resultatene lot ikke vente på seg. Alle de vanlige mistenkte fikk både vitser og rettferdig harme sitert i nettavisenes dekning, og alle var fornøyde (men fortsatt oppslukt av et bunnløst mørke innvendig, selvfølgelig).

Artikkelen fortsetter under annonsen

I siste runde av karusellen lusket som vanlig De indignerte fram fra skyggene. De er vanligvis konservative middelaldrende menn som er ekstremt opptatt av ytringsfrihet, en slags curlingdebattanter som spesialiserer seg på å koste unna motargumenter slik at den frie tanken kan skli friksjonsfritt over isen og inn i boet. Som det burde være i et sivilisert ordskifte.

Disse ytringsbeskytterne elsker riktignok satire, men da først og fremst den varianten som ikke går så voldsomt ut over politikere, næringslivet eller dem selv. De forstår selvfølgelig humor – på et reint intellektuelt nivå, og fordi de er konservative setter de mest pris på vitser som bekrefter og opprettholder forestillinger de allerede er komfortable med.

En enkel definisjon av humor er «noe uventet skjer». Siden det nettopp er dette uventede som er fremmed og skremmende for mange konservative, har jeg skrevet et par vitser skreddersydd for dette publikummet. De er evig aktuelle, tror jeg.

Den første: Hvorfor satt sosialisten døgnet rundt og gjorde narr av mennesker som var rikere enn ham? Fordi han var arbeidsledig!

Den andre: En kvinne går til legen, forteller at hun er deprimert fordi hun lever i et samfunn hvor folk tror politikerne har skapt velferdsstaten. Hun bekymrer seg over formuesskatt og at mangemillionærer ikke får den respekten de fortjener. Verden virker skremmende og uforutsigbar. Legen tenker en stund, sier så: «Gå på Civitas frokostmøte og se Kristin Clemet, mottakeren av Fritt Ords Honnørpris, for en mer saklig og kunnskapsbasert offentlig debatt. Det burde muntre deg opp.»

Kvinnen brister i gråt, sier til legen: «Men doktor ... Jeg er Kristin Clemet».

Twitter: @kaffekjele

Lik Dagbladet Meninger på Facebook