LUKSUSPROBLEMET: Sci-fi-serien «The Expanse», hvor norske Haakon Østby er en av serieskaperne, ser ut til å bli kjempebra. Men i fjernsynets platinaalder kan det være at selv «kjempebra» ikke er godt nok. Foto: Syfy
LUKSUSPROBLEMET: Sci-fi-serien «The Expanse», hvor norske Haakon Østby er en av serieskaperne, ser ut til å bli kjempebra. Men i fjernsynets platinaalder kan det være at selv «kjempebra» ikke er godt nok. Foto: SyfyVis mer

Når du fråtser i en tv-serie, fråtser den samtidig i deg

For mye kvalitets-tv?

Tidligere denne uka la kanalen Syfy ut første episode av sitt nye romeventyr «The Expanse» på YouTube.

Basert på en romanserie ført i pennen av Daniel Abraham og Ty Franck, sistnevnte mangeårig assistent for George R.R. Martin og muligens litt av årsaken til at serien spås å bli sci-fi-verdenens svar på «Game of Thrones».

Som en bonus er norske Haakon «Hawk» Østby en av manusforfatterne og produsentene bak serien.

Som sci-fi-nerd og trofast tronspill-seer befant jeg meg midt i målgruppa.

Og fra den smånifse åpningen til ambisiøse actionsekvenser i verdensrommet og hint om storpolitisk spill ble det klart at dette godt kan være serien som endelig tangerer Syfys store romsuksess «Battlestar Galactica».

Så, tommelen opp. Og likevel tviler jeg på om jeg noen gang vil se mer enn piloten.

For: Samtidig har Amazon lagt ut hele første sesong av «The Man in the High Castle» (jepp, den de smurte nazisymboler utover T-banen i New York for å promotere), en knallserie basert på en av de beste romanene til Philip K. Dick.

På Netflix venter stadig «Narcos» og i Facebook-feeden gnager alle om «Unge lovende». Og så videre.

Noe av den manglende tv-titterkapasiteten handler selvsagt om å bli eldre, om å være en pappagæmlis på 33 snarere enn en slusk på 23 som later som han studerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er slutt på å sette seg ned med første episode av «Firefly» en kveld og ende med å bli så hekta at man klokka sju neste morgen har sett alle seriens 13 episoder OG den påfølgende filmen i ett strekk. 

Og takk for det, egentlig.

Men selv slusken på 23 ville ikke hatt sjans mot dagens våpenkappløp av kvalitetsserier.

«Peak TV»
Vi er ikke lenger i fjernsynets oversiktlige «har du sett «The Sopranos», eller?»-gullalder.

I stedet er vi inne i «peak TV» — platinaalderen hvor en overflod av tv-serier truer med å kvele seg selv.

Det var i hvert fall budskapet til John Landgraf, sjef for tv-kanalen FX («Fargo», «Sons of Anarchy», «Louie» og «The Americans»), da han ble intervjuet av The Hollywood Reporter tidligere i år.

Han la fram noen temmelig heftige tall. I USA alene var det over 1700 tv-serier i fjor. 352 av dem var manusbaserte tv-serier, alt fra komedier til drama.

I år anslo Landgraf at tallet vil lande på godt over 400 serier.

Et utmattende tall.

Om du så én full sesong av dem per dag ville det likevel ikke vært nok dager i året til å komme gjennom alt.

—Folk spør meg om når vi vil se en utflating eller nedgang. Men akkurat idet jeg tror vi har kommet til det punktet, hopper en ny tv-kanal på serietoget, saLandgraf.

Fråtser i deg
Og her snakker vi ikke om middelmådige halvfabrikater.

I takt med at stadig flere kanaler kniver om å skape snakkis-serien som kan bygge en trofast seerskare, har kompetansen på hva som er godt tv-drama blitt stadig mer skjerpet.

Det har ført til en eksplosjon av «må se»-serier som kan få noen og enhver med FOMO-syndromet («Fear Of Missing Out») til å miste nattesøvnen.

For: Enhver ny tv-serie innebærer en ikke ubetydelig investering av begrensede ressurser, både i form av fritid og oppmerksomhet.

Når du fråtser i en serie, fråtser den samtidig i deg.

Én sesong kan spise et halvt døgn av livet. Det framtvinger et mer kritisk blikk på egne seervaner.

Om man er over middels opptatt av godt tv-drama er det ikke lenger nok at en serie er kjempebra, den må være eksepsjonell.

Man må nekte seg selv seeropplevelser man ellers ville slukt.

Som med «The Expanse». Er den unik, eller har jeg sett en variant av den før?

For få øyne
Dette er selvsagt et luksusproblem, på linje med å måtte velge fra restaurantmenyer hvor alle rettene ser like bra ut.

Et mer reelt problem er det nok for dem som produserer seriene.

På sikt vil de kunne tynne ut hverandres livsgrunnlag fordi det rett og slett ikke finnes nok øyne til å betale for all moroa. Og det trenger ikke nødvendigvis være de mest nyskapende seriene som overlever.

I artikkelen til The Hollywood Reporter poengteres det at en serie som «Seinfeld», som slet i starten, antakelig ikke ville overlevd i dag.

Og som Landgraf sier:

—Jeg tror de gode seriene ofte kommer i veien for at folk finner de fantastiske seriene.

Han tror 2015 eller 2016 vil representere toppen av serieveksten. Uten at det er snakk om en boble som vil sprekke.

—Jeg tror heller lufta vil gå sakte ut. Om det er mer enn 400 serier i år tror jeg ikke det kommer til å være 300 serier to år fra nå.