Når ei bok forandrer livet

Kineseren Dai Sijie (50) ble omskolert under kulturrevolusjonen. 30 år seinere skrev han om opplevelsene. Nå er filmen her.

- JA, HVA SKAL JEG SI

...Boka og filmen har forandret livet slik at det er blitt enklere å jobbe. Tidligere måtte jeg mase for å finne en produsent til filmene mine. Nå kan jeg selv takke nei, sier Dai Sijie, som er i Oslo for å vise filmen «Balzac og den lille kinesiske syersken». Filmen ble vist under festivalen FilmPort på Vika kino i Oslo i går kveld. I høst deltok den under Bergen internasjonale filmfestival. Filmen har ordinær Norgespremiere 12. mars.

HITTIL ER BOKA SOLGT

til 25 land, og filmen deltok under filmfestivalen i Cannes for to år siden. Forfatter og filmregissør Dai Sijies film er delvis basert på egne erfaringer i løpet av hans tid på den kinesiske landsbygda. Året etter at vår egen og AKP (m-l)s Pål Steigan håndhilste på Mao 1. oktober 1970, ble Dai Sijie tvangssendt ut på landet for å omskolere seg. Der ble han til 1974. I 1976 døde Mao, og Sijie kunne vende tilbake til studiene. I 1984 fikk han et stipend av kinesiske myndigheter som gjorde det mulig å begynne på filmskole i Frankrike. Siden har han vært der. Det ble gitt tillatelse til å spille inn filmen i Kina, men den er ennå ikke tillatt vist der.

- JEG FORSTÅR IKKE

hvorfor, og du må ikke spørre meg, sier Dai Sijie om at filmen ikke blir vist. Selv insisterer han på at det ikke er en politisk film, men at den handler om kjærlighet. To unge menn fra velstående akademiske familier i Kina blir sendt ut på landsbygda for omskolering i tråd med Maos kulturrevolusjon. Der møter de fattige, men på ingen måte triste mennesker. Flesteparten er analfabeter og hjernevaskede etter Maos omveltninger. Begge guttene blir hodestups forelsket i samme unge syerske.

Dai Sijie er egentlig ikke særlig interessert i å snakke om politikk, selv om Kina i dag er i voldsom forandring. Men det handler kanskje om at han en dag vil tilbake. Han lever i Paris, fortsatt med kinesisk pass, men:

- Jeg vil alltid være en kineser i Frankrike. Jeg kunne godt tenke meg å reise tilbake til Kina og bli der for å lage filmer en dag. Men forholdene er ikke til stede ennå, sier Dai Sijie - og legger ikke skjul på at det er sårt at filmen ikke er blitt tillatt vist i hjemlandet.

Dai Sijie er én av rundt 40 millioner kinesere som lever livet i 136 land utenfor Kina. Kina er landet med desidert flest emigranter over hele verden. forhold til folketallet er det likevel ikke mange.

«NOEN GANGER KAN EI BOK

påvirke hele ditt liv», sier bestefaren til syersken i filmen. Hun kan ikke lese, men lærer seg bokstaver av de unge guttene. Hun blir hektet på forbudte bøker av den franske forfatteren Balzac. Balzac er nærmest en nasjonalforfatter i Frankrike, og hadde en voldsom produksjon. Blant annet skrev han «La Comédie humaine» (Den menneskelige komedie), og beskrev den borgerlige revolusjonsepoken i Frankrike rundt 1830.

- Var det Balzac som inspirerte deg da du skrev?

- Nei, det tenkte jeg faktisk ikke på. I virkeligheten fantes ingen syerske, men en fattig landsbyjente. Og hun ble voldsomt fascinert av Balzac, og det forandret på mange måter livet hennes. Ikke bare Balzac, men også det at hun lærte seg å lese. Da jeg ble tvangsplassert på landsbygda, var også tilgangen til forbudte utenlandske bøker det som holdt meg oppe, sier Dai Sijie.

KULTURREVOLUSJONEN

stoppet på flere måter utviklingen i Kina i tidsrommet 1966-1976. I denne perioden ble det ikke avlagt universitetseksamener, selv om Kina faktisk fikk et eget system for høyere utdanning allerede i 1922 - basert på det amerikanske systemet.

Men i tida etter Maos død har det kinesiske samfunnet gjennomgått en annen revolusjon - utdanningsrevolusjonen. Fra 1986 ble niårig skolegang ansett som en rettighet for alle, og stadig flere kan nå lese. Antall analfabeter synker for hvert år - i 1990 var hele 22 prosent av befolkningen mellom 15 og 47 ikke i stand til å lese.

Selv om det åpenbart er et stykke igjen før myndighetene tillater filmskapere som Dai Sijie å slippe til, skjer det noe. I 1949 var det 2,58 millioner registrerte studenter i landet. I 1995 var det 200 millioner studenter ved 800000 studiesteder.

FORSKJELLENE ER STORE

mellom folk, noe Dai Sijie fikk merke da han reiste tilbake til Kina for å filme. Han dro igjen ut på bygda for å gjøre opptak. Lokale innbyggere ble leid inn til forskjellige gjøremål på filmsettet.

- Det er økende forskjeller blant folk i Kina. Rundt opptaksstedet lå åtte landsbyer. Veldig mange av menneskene kunne verken lese eller skrive og hadde uansett aldri sett filmfolk før. Jeg passet på å leie inn folk fra hver landsby, slik at fordelingen ble lik. Men det var mange som kom bare for å se på. Først etter et par dager forsto de hvorfor de måtte være stille da jeg ropte «Action - kamera går». Det pussige var at da de skjønte poenget, så begynte alle å bråke nettopp da.

- De ville ha penger for å være stille, så det endte med at jeg i tillegg til å hyre inn landsbyfolk på settet også delte ut penger for at de ikke skulle bråke, sier Dai Sijie.

- Det må ha blitt en dyr film?

- Det gikk greit. Dem vi leide inn, jobbet for en dollar om dagen.

Kilde: «The Changing Population Of China»/Peng Xizhe og Guo Zhigang, Blackwell Publishers 2000.

KJÆRLIGHETSFILM: «Balzac og den lille kinesiske syersken» er historien om to unge menn fra velstående akademiske familier i Kina som forvises til en øde fjellbygd for omskolering. På en av sine uflukter treffer de en ung syerske, som begge blir hodestups forelsket i. Regissør og forfatter Dai Sijie sier filmen handler om kjærlighet, og at det ikke er en politisk film. Filmen har Norgespremiere 12. mars.