COMEBACK: Anne B. Ragde er tilbake med ny Neshov-roman i høst. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN
COMEBACK: Anne B. Ragde er tilbake med ny Neshov-roman i høst. Foto: TOMM W. CHRISTIANSENVis mer

Når en historie er god, ønsker leserne seg mer. Det betyr ikke alltid at de bør få det

Gjensyn i bokhøsten.

Kommentar

Tar du en kikk på de største bransjehåpene for bokhøsten 2016, er det fare for at du tror vi har reist 10-15 år tilbake i tid. Anne B. Ragdes nye bok i Berlinerpoplene-serien kan fort bli vinneren av det norske julesalget. Mens bestselgeren internasjonalt ganske sikkert blir den siste Harry Potter-boka. I Storbritannia er det også store forventninger til høstens nye Bridget Jones-film og -roman.

I tv-bransjen har mange gamle serier fått nytt liv de siste par åra: «Under samme tak» og «Arrested Developement» er noen eksempler, og snart får vi nye kapitler i både «Gilmore Girls» og «Prison Break». Men der tv-seriene er avhengige av å få en rekke skuespillere og rettighetshavere med på laget, trenger ikke bøkene mer enn en forfatter som har lyst til å besøke gamle trakter.

Slik sett er det kanskje rart at ikke flere bokhøst-titler synger gamle sanger om igjen.

Felles for comeback-historiene er gjerne svimlende høye førsteopplag (Ragdes bok er trykket i hele 57 000 eksemplarer), og enda høyere totalsalg. Leserne tørster etter fortsettelser. Jubelen stod i taket på sosiale medier denne uka, da det ble kjent at JK Rowling skal utgi enda tre nye bøker med småhistorier fra Harry Potter-universet.

Det beste tegnet på at en historie er god, er at leserne ønsker seg mer, mye mer. Det betyr ikke alltid at de bør få det. Ragdes «Alltid tilgivelse» blir riktignok tatt godt imot av anmelderen i dag. Også «Harry Potter and the Cursed Child» har positive kvaliteter. Men som en åttende roman fra Rowlings magiske univers, er den en skuffelse. Ikke er den skrevet av henne heller, selv om hun hadde vært med på å utforme historien. Den framstår mer som fan fiction enn en fullverdig roman, der den står og blunker til fansen og vifter med alle de mest populære heltene, som vi – takket være et litt søkt tidsreiseplott – får treffe igjen, selv om flere døde i forrige bok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klart det er fristende å slippe flere nye bøker nå, like før 20-årsjubileet for første bok, og noen måneder før storfilmen fra samme univers, «Fantastic Beasts and Where to Find Them», kommer på kino. Kua må melkes før meieribilen kjører sin vei.

Med en kjedebasert bokhandlerstand som gjør det stadig vanskeligere for ferske forfattere og ukjente titler å få innpass i hyllene, er det ikke så rart at det satses på serier.

Oppfølgere i fleng er ikke bare forbeholdt krim og underholdning. Jon Michelet forlenger stadig sjøkrigsserien, Edvard Hoem skriver videre om slåttekaren, Jan Guillou har kommet til bok nummer seks i serien om forrige århundre, mens Ketil Bjørnstad er godt i gang med sin selvbiografiske seksbindsserie. Alle er de populære blant både anmelderne og leserne.

Da er det forståelig at andre angrer på at de satte punktum tidlig. Heldigvis finnes det mange måter å grave fram fortellinger igjen. Et av de mest fikse påfunnene står Stephenie Meyer for, hun som regjerte ungdomsbokmarkedet for ti år siden med vampyrserien «Twilight». Jubileumsboka «Liv og død» kommer på norsk i høst: En omskriving av første bok, der kjønnene er byttet om. Bella har blitt til Beau, og Edward til Edythe. Om det er et eksempel til etterfølgelse, er vel heller usikkert.