Når en tjener mer enn den andre

Hvorfor trenger man ikke en pappa hvis man har en mamma?

Å ta vare på barn handler om mer enn bare penger, men i dette innlegget er det penger det handler om. Jeg ser på fordelingen av forsørgeransvar mellom to foreldre som tjener godt begge to, men den ene tjener mer enn den andre.

Hvis man har et barn med to foreldre som ikke lever sammen, bor som regel barnet hos en av foreldrene, og har som oftest samvær med den andre. Som regel bor de hos moren, så mitt eksempel tar dette som utgangspunkt. Men poenget er kjønnsløst, så man kan gjerne bytte rollene.

Dersom far tjener mer enn mor, bidrar han til å øke barnets økonomiske vilkår ved at barnebidraget settes høyere enn det ville vært om de tjente like mye. Dette tjener altså barnet på, og slik får også far komme mer på banen og forsørge barnet selvom han ikke bor med det fast. Slik har tydeligvis de som lager regelverket bestemt at barnet skal tjene på å ha en far med ressurser.

Hvis mor tjener mer enn far, reduseres fars barnebidrag i takt med inntekten til mor.

Dette er rart. For dette kommer ikke barnet til gode siden barnet bor hos mor. Barnet taper på at mor tjener godt, i forhold til far. I tilfellet hvor far tjener mest, gavnes altså barnet av dette. Men i tilfellet at mor tjener mest, gavnes altså barnets far av dette - ikke selve barnet. Det er vel litt urettferdig?

Hvis mor står på og tjener godt, så burde den ekstra inntekten hun skaper gavne barnet, og kanskje til og med henne selv. Ikke barnets far...? Han burde vel strengt tatt sørge for seg selv siden han ikke lever sammen med barnet og moren lenger, eller?

Er det riktig at farsgjerningen trengs mindre, og at det skal stilles mindre krav til far når mor har mye å gi? Burde ikke farsgjerningen være noe han skal stå inne for selv overfor barnet? Som noe som ikke reduseres bare fordi moren greier å levere litt ekstra iblant?

Jeg mener at barnebidraget ikke burde reduseres for far selv om mor tjener mer enn ham.

URETTFERDIG: - Barnebidraget bør ikke reduseres selv om mor har god råd. Illustrasjon: Scanpix
URETTFERDIG: - Barnebidraget bør ikke reduseres selv om mor har god råd. Illustrasjon: Scanpix Vis mer

Hans bidrag burde sees i sammenheng med den inntekt og evne han har til å bidra for sitt barn - ikke hva som mangler når mor er ferdig med det hun kan yte. Det er barnet som burde tjene på at den ene forelderen er sterk på ressurser - ikke den forelderen som ikke tar del i å skape disse verdiene.

I et grelt eksempel blir det slik at dersom mor jobber og står på for å skaffe seg og barnet litt ekstra, så skjer det ikke annet enn at bidraget reduseres, og far får penger til en ekstra tur på byen som resultat av hennes forsøk på å gavne barnet. Dette kan ikke være rettferdig?

Jeg mener at barnebidrag bør baseres på at bidragsmottakeren ikke tjener mer enn bidragsyteren, slik at i de tilfeller hvor mottager tjener mest, settes dennes inntekt lik bidragsyters under beregningen av bidraget. Da blir fars gjerning likestilt med mors, og barnet vokser opp med både en far som forsørger det og en mor.