Når et barn lyver

LONDON (Dagbladet): Den britiske forfatteren Ian McEwan nevnes ofte som mulig nobelprisvinner. Med romanen «Om forlatelse» har han ifølge mange skrevet sitt mesterverk.

- Jeg har skrevet en klassisk kjærlighetshistorie med en ny vri, sier forfatteren Ian McEwan om sin nyeste roman «Om forlatelse» («Atonement»), som nylig er utgitt på norsk.

Og boka er gjennomført til siste detalj. Omslaget er for eksempel det dyreste i forlagets historie.

På coveret, som også er brukt på den norske utgaven, sitter ei jente i en steintrapp og ser ut til å kjede seg.

- Modellbyrået prøvefotograferte 400 jenter fra Nord-London som skulle være kledd i 1930-klær og med riktig hårfrisyre, forteller McEwan. - Jenta på bildet ble valgt ut. Hun forestiller hovedpersonen Briony, som ønsker å bli forfatter. Først ble hun fotografert i et bibliotek, men bildene derfra ble ikke godtatt. Deretter dro de til et herskapshus, hvor hun ble fotografert i hagen. Mellom opptakene satt hun i trappa og kjedet seg. Fotografen knipset et bilde, og det falt alle for.

Voldtekt

Handlingen i romanen foregår i et herskapshus på landet. Briony er 13 år og har skrevet sitt første skuespill som hun vil oppføre for familien. En dag ser hun søsteren strippe og kaste seg i fontenedammen for å hente en del av en knust krukke. Vennen deres Robbie står og ser på og blir forelsket i storesøster Cecilia. Han skriver et brev til henne som Briony skal overlevere, og som hun leser. Der skriver Robbie om sitt seksuelle begjær.

Seinere på dagen møter han Cecilia i biblioteket. De omfavner hverandre og har stående sex. Briony overrasker dem og mener Robbie er «pervers». Om kvelden blir kusinen Lola voldtatt i hagen. Briony er overbevist om at det er Robbie som står bak. Hun forteller politiet at hun så at det var ham. Robbie blir dømt og fengslet. Briony har med sin løgn sendt Robbie i fengsel, og dette bærer hun på resten av livet.

- Boka handler om moralsk samvittighet. De aller fleste har en slik samvittighet, selv om de ikke er religiøse. Religion er ikke nødvendig for å vite hva som er riktig og galt. Briony forstår hva hun har gjort og hennes straff er å leve med skylden.

- Hvorfor valgte du et barn som hovedperson?

- En av grunnene var de mange barnemishandlingssakene på 1980- og 1990-tallet. Mange uskyldige havnet i fengsel, og er seinere løslatt, fordi press fra sosialarbeidere og politi fikk barna til å fortelle løgner om at de var blitt seksuelt misbrukt. Det ble et hysteri og om å gjøre å få «avslørt» mennesker for barnemisbruk. Jeg fikk lyst å ta opp temaet.

Krigen

I andre del av boka kommer Robbie ut av fengselet for å bli soldat i krigen. Cecilia og han er fortsatt forelsket, hun blir sykepleier, det samme blir Briony.

- Skildringene fra tilbaketrekkingen fra Dunkirk er ganske brutale. Hvor fikk du dine informasjoner?

- Jeg hadde en far som deltok, han er forresten omtalt i boka. Han ble skadd i et bein og en venn ble skadd i armene. De fikk fatt i en motorsykkel, den ene styrte, den andre holdt balansen, sammen klarte de å komme seg tilbake til kysten og bli reddet om bord i en båt. McEwan vokste opp med historier om Dunkirk, og etter hvert som faren ble eldre, ble historiene gjentatt til det kjedsommelige.

- Jeg gikk lei av dem og har ikke brukt dem i boka, fordi jeg hentet stoff i Krigsmuseet (Imperial War Museum), hvor det er mange brev fra soldatene og fra sykepleierskene som tok seg av de sårede. Brevene ga meg stemningen, og viste hvor dramatisk evakueringen var. Vi briter har nærmest gjort Dunkirk-tilbaketrekkingen til en seier. Det var et nederlag med mange døde.

Overrasket

- Jeg hadde ikke trodd at dette skulle bli en slik suksess. Nå har billigbokutgaven solgt over 500000 bare i Storbritannia, sier McEwan.

Han har flyttet inn i nytt hus like ved British Museum, i det sentrale London, og trenger inntekter for å betale ned lånet.

- Blir det en film av boka?

- Det håper jeg. Christopher Hampton er interessert i å skrive filmmanus og den tidligere sjefen for Nasjonalteateren, Richard Eyre vil gjerne lage film.

- Når kommer neste bok?

- Om to til tre år, håper jeg. Jeg har noen ideer jeg arbeider med, sier McEwan.

McEwan har nylig flyttet fra Oxford til London, for å leve sammen med kona, som redigerer The Guardians kunstbilag The Review. De har pendlet mellom Oxford og London i helgene. I huset står kartonger med bøker, som skal inn i biblioteket når hyllene er ferdig. Når Dagbladet besøker McEwan, er bare stua og det praktfulle kjøkkenet ferdig.

Fiskegryte

- Jeg er ikke noe flink med hendene, men jeg finner det å lage mat avslappende.

- Hva er yndlingsretten?

- En fiskegryte. Den lages på breiflabb, fordi den er fast i fisken og derfor tåler koking. Kraften er viktig, og han koker kraft på beina i et par timet. Løk og rikelig med hvitløk stekes sammen med tomater og revet appelsinskall. Når dette har kokt i kraften, tilsettes fiskebitene, blåskjell, noen større skjell og reker før servering. Viktig å også ha safran i gryten.

- Gryten får en strålende farge, en blanding av oransje og rødt og den serveres med godt brød og grønn salat, forklarer den ivrige kokken, før vi overlater ham til en kø av håndverkere som i øyeblikket krever mer oppmerksomhet enn både gastronomi og romankunst.

OM SAMVITTIGHET: Ian McEwans nye bok handler om moralsk samvittighet.